Hobøl: Det skulle ikke merkes at de var der. For to år siden leide Nektar barnevern as et hus på det lille boligfeltet Svelgen i Hobøl. Hit skulle det flytte to jenter i tenårene. De skulle bo i huset sammen med de ansatte, som kom og gikk i sine turnuser. Ungdommene skulle være rolige. Naboene skulle ikke få noe ubehag. Dette var ingen institusjon, det var mer som et vanlig fosterhjem.

- Vi ante uråd, og med god grunn. Nabolaget endret helt karakter, sier Frank Mikarlsen nå, to år etter.

Skiftende forhold

Han er nærmeste nabo til huset. Klientellet i barnevernhuset er skiftet ut flere ganger i løpet av disse to årene, og ikke alle har vært like rolige. Det merket Mikarlsen, som bor omtrent vegg-i -vegg med dem.

- Noen ganger har vi blitt vekket av bråk om natten. Det har vært episoder med ambulanse og politi. I lange perioder har vi kviet oss for å være ute på terrassen på grunn av krangling og høy musikk, sier Mikarlsen.

En kort stund bodde det også en kar i nabohuset som fant det passende å sjikanere Frank Mikarlsen når han var utendørs. Nå er det imidlertid rolig.

- De som bor der nå merker vi ikke noe til. Men hvordan er de neste som flytter inn?

Mikarlsen liker ikke å snakke om dette. Han vil ikke at barnevernsbarna skal bli rammet av kritikken.

- Vi klandrer jo ikke ungdommene. De har ikke bedt om å bli plassert her. Men hvordan kan noen finne på å plassere en barnevernsinstitusjon her, midt i et lite boligfelt? Og hvordan kan Hobøl kommune finne på å tillate det?

- Vet ingenting

Frank Mikarlsen og nabo Kjell Oddvar Jensen klaget til kommunen, men møtte liten forståelse.

- Dette er ingen institusjon, det må anses som et vanlig fosterhjem, mente politikerne i Hobøl.

Det betyr i klartekst at tiltaksplasser for barnevernsbarn kan etableres hvor som helst. Vil man starte privat barnehage i et vanlig bolighus må man søke kommunen om bruksendring. Skal man derimot ha ungdommer under tilsyn av barnevernet i huset, er det bare å sette i gang. Kommunen trenger ikke en gang å informeres.

Det bekymrer sosialsjefen i Skiptvet, Margareth Bergman

- Jeg vet ingenting om de barna som bor på private institusjoner i Skiptvet. Ingenting, sier hun.

- Og det skulle du likt å vite?

- Ja, definitivt.

Kultur og oppvekstsjef Harald Frorud deler hennes bekymring.

- Vi hadde en institusjon i Skiptvet i tre år uten at noen her på kontoret kjente til den. Plutselig kan vi få melding om at en ressurskrevende elev allerede bor i kommunen vår og skal gå på skole her. Da kan det ha gått flere uker siden eleven sist fikk undervisning, sier han.

Frorud mener også at det er en reell fare for at kommunen kan bli holdt ansvarlig for manglende skolegang.

- Vi har sett eksempler på ungdommer som mangler flere års skolegang. Dette kan gi grunnlag for søksmål mot staten, og alle kommunene vedkommende har bodd i vil kunne holdes ansvarlig, sier Frorud.

Dette har også fått politikerne til å reagere.

- Det er et tankekors at det i vårt gjennom regulerte samfunn er så lett å starte opp tiltak for barn og unge i krise sier lokalpolitiker Svein Olav Agnalt.

Han har satt private barneverninstitusjoner på dagsorden i Skiptvets formannskap.

Det som har fått Agnalt til å reagere er tausheten rundt disse institusjonene.

- Vi vil ha oversikt, sier han

Fikk medhold

Skiptvet kommune krever nå at alle som skal drive barnevernsinstitusjon i kommunen må søke om såkalt bruksendring for eiendommen sin. Kommunen vil ha melding om at det drives næringsvirksomhet der.

Det kan bli et krav fra flere kommuner, takket være Kjell Oddvar Jensen og Frank Mikarlsen. De har samlet en tykk bunke med brev, purrebrev, klager og tilsvar fra Hobøl kommune de siste to årene. Den 17. januar i år fikk de medhold hos Fylkesmannen i Østfold: Nabohuset deres er en institusjon. Det skal søkes om bruksendring for eiendommen. Her drives det næringsvirksomhet, midt i et boligområde.

Kjell Oddvar Jensen og Frank Mikarlsen håper Nektar as nå flytter institusjonen til et annet hus.

- Det finnes massevis av hus i Hobøl som egner seg bedre enn dette. Barneverninstitusjoner bør være skjermet, det er bedre både for naboene og ikke minst for ungdommene selv, sier Frank Mikarlsen.