Svelgen.no Lesarinnlegg

Viss du vil legge inn eit lesarinnlegg her,
kan du sende ein mail til
redaksjonen@svelgen.no  
Vi ber om at innsendarane skriv under med fullt namn.

 

HVORFOR BEHOLDE BREMANGER LENSMANNSKONTOR?

FAKTA OM BREMANGER KOMMUNE, BEFOLKNING, INFRASTRUKTUR, SAMFERDSEL M.M.

Bremanger er en kommune med snaut 4000 innbyggere spredt utover et areal på ca. 830 kvadratkilometer. Kommunen kan grovt sett deles inn i tre geografiske områder. Dette er:

1. kommunesenteret Svelgen og omegn med strekninga sørover mot grensa til Flora og småbygdene utover mot Botnane. Her er det bosatt ca. 1500 - 1600 personer.

2. Nordfjord sørside med bygdene Davik, Ålfoten og Rugsund / Leirgulen. Her er bosatt ca. 800 - 900 personer.

3. Ytre Bremanger med Bremangerlandet og øyene rundt, og her er bygdene Berle, Bremanger, og det tidligere kommunesenteret Kalvåg. I denne delen er det ca. 1300 - 1400 fastboende, men grunnet sterk reiselivssatsing spesielt i Kalvåg er antallet beboere en del høyere på sommerstid.

Kommunen grenser mot Nordfjord i nord, Gloppen i øst, Flora i sør, og havet i vest.

Eneste heltrukne bilvei inn og ut av kommunen er fv. 614 mellom Flora og Bremanger. Kommunegrensa i sør går ved Magnhildskaret, en fjellovergang med en snaut 3 km lang tunnel.

Over Nordfjord er det fergeforbindelse med Stårheim - Isane (ca. 15 minutter), og Oldeide - Måløy (ca. 25 minutter). Ingen av fergene går på nattestid.

I øst mot Gloppen er fjellheimen og Ålfotbreen, og her må man bruke apostlenes hester for å krysse kommunegrensa.

Fra Leirgulen og Kalvåg finnes båtforbindelse til Florø, Måløy og Bergen.

Kommunen har i dag seks barneskoler og tre ungdomsskoler. Politikerne er mer eller mindre samstemt i å holde på en desentralisert skolestruktur grunnet lange avstander innad i kommunen.

AVSTANDER

Bortsett fra Bremanger 1 og 2 som er  nye veisamband mellom Sørdalen og Klubben på Bremangerlandet, en strekke på ca. 15 kilometer, er infrastrukturen i kommunen å regne som alt fra meget dårlig til middels. Avstanden langs vei fra Botnane (Bremangers sørligste bygd på fastlandet) til Kalvåg (sørvest i Ytre Bremanger) er ca. 125 km. Dette er omtrent samme avstand som Kalvåg - Florø. Dette tilsvarer en kjøretur på sommerføre på ca. 1 time og 50 minutter i fartsgrensa der det er tilrådelig å kjøre så fort.

Kommunesenteret Svelgen er ganske nøyaktig 60 km eller ca. 45 - 50 minutter med bil på den veistandarden vi har her. Bygdene Rugsund, Ålfoten og Davik befinner seg henholdsvis ca. 20, 25 og 40 km fra Svelgen igjen, da i retning nordover.

NØKKELOBJEKTER

Bremanger er kraft- reiseliv- og fiskerikommune. Den største arbeidsplassen er Elkem Bremanger i Svelgen. Dette er kraftkrevende industri med bla. Annet silisium- og silgrainproduksjon. Har eget industrivern som jobber tett i lag med Flora og Bremanger Brannvesen.

Bremanger Quarry holder til på Dyrstad utenfor Svelgen. De sprenger ut stein fra Sætrafjellet og skiper denne ut til Mellom- og Syd-Europa. Denne aktiviteten bidrar sterkt til at Bremanger er største havn i tonnasje mellom Bergen og Ålesund.

Store kraftanlegg som Svelgen 1 og 2, Åsskora og Yksenelvane.

Bortnetunnelen (5 km), Skatestraumstunnelen (1,9 km undersjøisk).

Skipsleia med hurtigrute- og cruisetrafikk.

ISPS-områder i Kalvåg og Svelgen.

OPERATIVE UTFORDRINGER

Responstida for en fullt operativ patrulje (2 tjenestepersoner) vil neppe bli radikalt mye lenger på et vanlig tjenestesett utenom dagtid om Bremanger lensmannskontor består eller ei. Men kontoret har etter at vi igjen fikk fylt opp stillingene bestrebet seg på å holde kontoret åpent på dagtid så langt det er mulig. Det betyr at i hvert fall en tjenesteperson kan rykke ut fra vår base i Svelgen til de aller fleste hendelser som skjer på dagtid. Full turnus med vaktbelastning i Stor-Sunnfjord for øvrig, og oppdrag vi rykker ut på, kursavvikling og trening,  gjør at kontoret av og til er bemannet av kontortilsatt alene.

Tjenestepersoner som de siste femten år har jobbet ved Bremanger lensmannskontor har, til tross for ønske om å delta i vakt- og beredskap, ikke fått reservetjeneste fordi de bor for langt unna "begivenhetenes sentrum" (der det antas at det er størst sjanser for at det skjer noe). Her har man vel glemt at det er like langt andre veien. Dette har ført til at jeg og andre betjenter / lensmenn ved kontoret har blitt ringt opp på fritid med spørsmål om vi er disponible, med det resultat at vi har rykket fra bopel, alene eller to, med privatbil. De siste årene har jeg også gjort det til mer eller mindre fast å ha med riggen og et minimum av politiantrekk og utstyr hjem. Etter "gjenåpningen" i august har ansatte ved kontoret igjen fått delta i vakt og beredskap utover aktiv tjeneste.

Ved spesielle værforhold har Bremanger kommune til tider ii sin helhet vært isolert fra omverden når fergetrafikk har vært innstilt og ras har sperret veien ved Magnhildskaret. Om dette ikke skjer i gjennomsnitt en eller flere ganger i året, så er jeg i hvert fall ikke langt unna. Tid før trafikken er i gang igjen kan variere fra en time til dager.

Ved disse forholdene hender det også at bygder i kommunen blir totalt isolert fra hverandre. Uten strøm, uten vei, og uten telefon hender det at vi må styre oss selv. I Rugsund har man derfor utarbeidet egen lokal beredskapsplan for å gjøre en innsats for befolkninga når nødetatene og offentlige tjenester ikke når fram (eksempel Dagmar).

Mye av de samme utfordringene oppleves også for andre nødetater. Dette er viktig å ta med seg også i saker som omhandler ambulansestasjonene i Bremanger, sentralisering av brannstasjonene m.m.

ANDRE POLITIRELATERTE UTFORDRINGER

Det er ingen hemmelighet at dagens lensmann i Bremanger, undertegnede, er en motstander av politireformen. Men jeg kan være ærlig på det at jeg ser den vil styrke politiinnsatsen enkelte steder, og at andre vil tape på den. Jeg er redd Bremanger tilhører de sistnevnte om lensmannskontoret blir nedlagt.

Til tross for at politienhetene skal mer ut å rulle, så vil avstandene her bli meget lange. Ikke minst til befolkninga i Ytre Bremanger. Jeg er redd det gode forebyggende politiarbeidet vil lide for denne delen av befolkninga når godt og vel halvparten av effektiv patruljetid på et dagsett går med på å frakte patruljen til og fra et bestemmelsessted. Skal man i tillegg laste inn og ut av bil, og holde en eller to skoletimers foredrag på skolen, vil hele arbeidsdagen være spist opp kun til dette formålet.

Når det gjelder etterforsking av hverdagskriminalitet er jeg redd for at dette vil lide litt på samme måte for Bremangers del. Vil de få like gode tjenester som før og som eksempelvis Florø? Og vil fornærmede i saker som omhandler hverdagskriminalitet bry seg om å anmelde et forhold når man ikke kjenner personen på kontoret og veien dit har blitt dobbelt så lang? Jeg ser for meg at man etter noen år kan se for seg en vellykket politireform og vise til at kriminaliteten har stupt, spesielt i utkantene. Men har den virkelig det, eller har terskelen for å anmelde blitt høyere?

Politiet i Bremanger spiller en viktig rolle i nærmiljøet både i arbeidstid og på fritid. De har engasjert seg i nærmiljøet på mange plan, og er godt synlige med og uten uniform. De er en viktig brikke i integrering av utenlandske borgere, flyktninger og asylsøkere når de blant annet deltar på deres hjemmebane ved å feire slutten på ramadan sammen med dem, veilede dem i den norske lovjungelen m.m.

Det har blitt brukt argumenter som at politiinnsatsen trengs mer i byen fordi det er først på videregående ungdommen gjør kriminelle handlinger. I kontrast til dette vil jeg si at byene rundt har få problemer med Bremanger-ungdom, og noe av grunnen er kanskje at de har hatt et nært forhold til politiet gjennom hele oppveksten.

Bremanger kommune ligger avsides og er ikke enkel å rekke over alle dager i året, eller for å utføre enhver form for polititjeneste. Den skiller seg ut ved å ikke ligge inneklemt mellom to andre tjenestesteder eller med kort avstand til annet tjenestested. Jeg mener dette er gode argumenter for at Bremanger lensmannskontor skal få overleve politireformen.

Mvh

Espen Gulliksen


Tunell Svelgen – Indrehus

Skal folk i Bremanger betale regninga for ein tunell vi ikkje skal bruke ? Blir dette eit straffegebyr for å bu i Bremanger Kommune?

 

Bremanger Kommune   inviterte nyleg til  folkemøte for å presentere  konsekvens utgreiing som er utarbeid for ulike trase val  Svelgen –Indrehus.   Det heile blir underleg og arrogant når ein veit at ein politisk allereie før resultatet av konsekvens utgreiing og folke møte har konkludert med tunell. Spørsmålet folk lurer på er kvifor ein i 45 minutt - prosjektet har nedprioritert  Magnhildskaret ?-  Her finnest   det i dag ingen gode svar

 

Det er i forkant av dei viktige prioriteringane ein  treng  konsekvens utgreiing som viser samfunn nytta   av dei ulike trase alternativa  sett mot kvarande. I følgje rapporten frå 45 minutt prosjektet frå 2009 er tunell frå Indrehus til Nordalsfjord- krysset  kostnadsrekna til 690 mil kr , men ikkje tilråd  på grunn av dei høge kostnader. Ut frå denne rapporten ser det ut som  einaste målsetting , er kortast reisetid Måløy – Florø .  Det overorna målet med kva som er vesentleg for ein fungerande felles bu og arbeidsmarknad er gløymt. Rapporten frå 2009 er eit bestillingsverk frå arbeidsgruppa for 45 minutt regionen, som ikkje kan samanliknast med ein nøytral konsekvens utgreiing verken i form eller innhald. Det utruleg faktum er at konklusjonane i 45 minutt prosjektet  i stor grad er utarbeid og diktert fram av Bjørgulf Myklebust og Alfred Bjørlo og teken til vitande og akseptert av alle andre.

 

Både tunell og eksisterande veg ?

 Det blir no argumentert for at også eksisterande veg   Svelgen – Indrehus vil vere fylkesveg , sjølv om ein får tunell. Det blir sagt at denne trase er så dårleg at den no uansett må utbetrast ,også med tanke for framtidig næring aktivitet i Holmane . Blir eksisterande trase utbetra , vil ikkje folk flest betale bompengar på 90 kr  med rabatt kort og 150 kr utan rabatt kort for å spare 4 minutt reise tid til Indrehus.  Eksisterande riksveg Svelgen –Indrehus skal   brukast av skulebuss internt i kommunen og til Florø , sidan det er langs denne vegen folk bur. På vinter tid vil vi stå fast i Magnidskaret som før. Sidan bomstasjon skal stå på kommunegrensa , må vel folk betale bompengar enten ein bruker tunellen eller ikkje? Er det verkleg realistisk å både få betydeleg utbetra eksisterande veg, og samstundes få finansiering til tunell for same trase?  Om folk busast i Bremanger kommune ikkje ynskjer   å betale 90 kr for å   bruke denne tunellen, så må vel ei slik betaling reknast som eit slags straffe gebyr for dei som skal bu og leve her ? Skal eit felles kommunalt bomselskap stå økonomisk ansvarleg for dette ?  Kor lett blir det i åra framover ,og legge press for opprusting av eksistrane veg, medan vi samstundes vil ha tunell ?  Det er vanskeleg å forstå det logiske i prosjektet, og kva positive konsekvensar ein slik tunell skal føre til.? Slik eg ser det blir Bremanger Kommune den store taparen i dette felles bu og arbeidsområdet. Fastbuande i Bremanger må betale  for å komme ut av kommunen, vi kan stå fast i Magnilskaret som før, og om det ikkje finast pengar at til vesentleg utbetring av dagens trase frå Svelgen til Indrehus , få vi ikkje ein meter utbetra skuleveg til og frå Florø. Trur vi dette prosjektet vil gjere det meir atraktift å  busette seg i Bremanger? No har Per Ytrehus og bussjofør Eldevik utalt si klare meining i saka.   Personar som dagpendlar mellom Svelgen og Florø har også stadfesta at det er Magnildskaret som er flasehalsen . Det kan likevel verke som alle innspel , går til døve øyrer. Er det ikkje nokon politikarar som bryr seg om kva folk flest meiner?  Måten heile 45 –minutt prosjektet har vore kjørt fram på, der ein frå første dag har blidt oppmoda til å samtykke og halde kjeft , for ikkje å øydelegge for prosjektet er provoserande. At ein  ikkje først prioriterar å sikre  grunnleggane behov som opne vegar til  sjukehus, og trygge skulevegar er usmakleg.

 

Når det i følgje rapport for 45 minutt prosjektet kostar 690 mil kr å bygge ein tunell frå Indrehus til Nordallsfjord krysset , så er dette eit rimelegare alternativ en å både bygge tunell frå svelgen –Indrehus og samstundes ruste opp  eksisterande veg. Når ein for 45 minutt prosjektet hevdar det motsette , så   er de fordi ein ikkje har kalkulert med ei krone til eksisterande veg.  Kven er det i grunn vi skal prøve å lure med ein slik molbu kalkulering ?

 

VI må fokusere på den beste total løysinga

Om vi i første omgong får rusta opp eksisterande trase Svelgen –Indrehus og i tillegg får tunell frå Indrehus   til Nordalsfjord krysset , så får vi ei  langt betre total løysing. Ei løysing som også vil harmonere for ein felles bu og arbeidsmarknad med bustad adresse i Bremanger. Ein kan gjerne regulere in ein tunell frå Svelgen til Indrehus som eit framtidig prosjekt som  kan realiserast som konsekvens av   meir trafikk på kystvegen Ålesund – Bergen.  For å få fleire brukarar,må ein først prioritere Magnidskaret og så bru over Nordfjorden.  Tunell svelgen –Indrehus , bør komme til slutt, utan auke i bom penge sats sørover . Oppstinginga frå svelgen sentrum og nordover kan byggast uavhengig av   tunell til Indrehus kor tid som helst.

 

Det kan sjå ut  som at det enkle budskapet om at vi treng betre vegar , har ført til at politikarane har gløymt å vurdere løysingane som 45 minutt prosjekt gruppa har konkludert med , utan at det føreligg nøytrale  konsekvens utgreiingar  i det heile . Det finst ingen gode argument   som forsvarer prioriteringane som er diktert fram , og som prosjekt medarbeidarane i etterkant har at betalt for å   promotere. Det er eit paradoks at   heile 45 minutt prosjektet starta i Bremanger, og utruleg at vi ender opp med så   dålege løysingar for eigen kommune. Prosjektet og konklusjonane berer preg av at  prosjekt medarbeidarane har att for   dårlege kunnskap om demokratiske prosesser. samfunnsoppbygging og økonomi.    Eg ber instendig om at ein no utarbeider ein samla konsekvens utgreiing  for trase sørover frå Svelgen ,der ein vurderer tunell   Svelgen til Indrehus  mot tunell som fjernar Magnildskaret .   Hovudmålet må vere ein felles bu og arbeidsmarknad , der ein og tilrettelegg for meir busetting  i Bremanger, og  sjølvsagt legg til grunn at  vegane skal kjørast på heile året.

 

 Medan vi venter på ei utgreiing , som vonleg vil få et betre resultat, kan vi begynne med å legge press for å ruste opp dagens trase   Svelgen –Indrehus. Vegen er som kjent dårleg , og når fergja Smørhamn-Kjelkenes blir avvikla til neste år, blir det meir trafikk.

 

Store visjonar om tunellen   som vi ikkje treng , kan no  øydelegge for å få utbetra opprusting av den vegen vi må ha . No må lokal politikarane ta ansvar å styre denne  prosessen in på rett spor.  Finnest det   elles ein  Politikar  i Bremanger som har gode argument som forsvarer det som no skjer ?  Er det mogleg å få litt debatt?

 

Jostein Eimhjellen


Enig med Eikrem 12.06.2011

Enig med Finn Eikrem og ansatte ved SBS om plassering av nytt omsorgssenter. Men, visst det er viktig for bebuerar å få følge med på kva som skjer på stadion, i sentrum og ikkje minst på fjorden, synest eg at det burde være moglegheiter for bebuarane å få lov å sitte ute når det er fint ver. Slik eg forstår teikningane til nytt SBS, er det ikkje teikna inn ein einaste veranda oppover i etasjane, og då er vel den delen av den trivselen fråværande. Nei skal det byggast nytt SBS i sentrum må bebuarane og få lov å nyte fineversdagar med å få sitte ute og nyte den vakre bygda, ikkje bak eit lukka vindu.
Rune Ripe

Enig med Langedal og dei tilsette på SBS 11.06.2011

Helt enig med Inger Lise Langedal sin forklaring på hvorfor nytt omsorgsenter bør ligge ved helsesenteret .Eldrerådets avgjørelse og forsøk på trenere og dermed stoppe en plassering av nytt omsorgsenter er uforståelig .At ansatte ved SBS som er de som ser best betydningen av de fordeler som plassering ved helsesenteret gir ,ikke har noe verdi hos Eldrerådet tyder på at man velger å se ulemper i stedet for fordeler Hva er det som gjør at eldre ikke kan få ta del i et aktivt miljø i sentrum Pensjonistlaget har jo selv plassert seg i sentrum av smørøyet og tar opp parkeringsplasser i et for trangt område .Fremtidige brukere av nytt omsorgsenter er ikke alle aktive i pensjonistlaget og dermed ikke enig den avgjørelse som eldrerådet har tatt .De bør revurdere denne avgjørelsen og løfte blikket for å se litt på de fordeler som betjeningen ved SBS uttaler på Svelgen .no Finn Eikrem Svelgen .

Reparer og utbedre eksisterande vegar 08.02.2011

Er det virkeleg så utroleg viktig å ha sånn 45 minutts forbindelse 
med omliggende kommuner ?
Skal det ikkje bli like viktig eller viktigere å reparere og utbedre 
eksisterende vei ?
I sted for å spendere så mykje penger på propaganda for den 45 
minutts regionen , er det kansje bedre
å spare litt penger og prøve å tette det finansjelle hulle i 
kommunebudsjett .
Med lokal sjukehus på plass er det ikkje nødvendig å ha sånn 
forbindelse med omringende kommuner .
Syne til dårleg rykte og finansjell underskudd i Førde sjukehus , må 
vi ha eit sentralt sjukehus med stor
risiko for helse og dårlig kommunikasjon ?

I vert fall er det bedre måte å spandere penger i kommune , synest eg .

Med vennlig hilsen

Erik Vanhuffel ( ein bekymret Svelgen innbyggar ) =

Skal ein mann verkeleg bære heile børa åleine?

Med sterke røtter i Bremanger følgjer eg dekninga i Terra-saka frå Bergen. Og det eg les gjer meg svært uroleg: På same måte som for dei andre Terra-kommunane er saka frykteleg trist for alle innbyggjarane i Bremanger kommune, og det er mange som vil følgje den kommande rettsaka med både sinne og frustrasjon. Jakta på ein syndebukk har starta for lengst, men er det verkeleg kommunestyret i Bremanger si oppgåve å lede an i jakta?

Eg har lese   saka frå Fylkesmannen 12.11.2010 og rapporten frå PWC (PriceWaterhouse Coopers AS) med stor interesse. Rapporten er tydeleg i sin konklusjon: Derivatavtalane er eit resultat av   systemsvikt i Bremanger Kommune. Det er difor påfallande at Bremange Kommune sjølv omtalar saka som eit resultat av at   ”einskildpersonar tilsett i kommunen har svikta” i si pressemelding av 12.11.2010.

Systemsvikt i Bremanger Kommune

I risikostyring opererer vi med fleire risikotypar. Ein av dei er operasjonell risiko. Dette går bl.a. på risiko knytt til at kommunen ikkje hadde nødvendig kompetanse til å forstå risikoen i produkta dei hadde investert i. Ein risiko for manglande kompetanse på vesentlige områder har alle organisasjonar. Difor er det slik at alle system, kommunar inkludert, skal ha system og rutinar for å fange opp denne typen risiko.

I denne saka er det eit ansvar som kommunestyret ikkje har tatt. PWC konkluderer med skarp kritikk av kommunestyret – ” kommunestyret har ikkje følgt opp sitt overordna ansvar av finansforvaltninga i kommunen”. Vidare konkluderar dei med at kommunestyret ikkje sikra gode oppfølgingsrutiner og jamleg statusrapportering til kommunestyret. Fylkesmannen har ikkje motteke dokumentasjon om at finansforvaltninga har vore oppe til behandling i kommunestyret på regulær basis i perioden 12.12.2002 til utarbeiding av nytt regelverk medio 2008! Dette gjeld i fjølge Fylkesmannen særleg oppdatering av finansreglement, finansrapportering, risikovurdering mv.

Dette overraskar meg at det i lys av den store betyding kapitalforvaltninga må ha hatt for kommunen og med bakgrunn i at den ordinære låneporteføljen i januar 2005 var på NOK 165.000.000 (seinare inngått rentegolv på hovudstol NOK 192.000.000).   Kva for   tettpakka agenda hadde kommunestyret som gjorde at dei ikkje kunne prioritere sitt ansvar innanfor finansforvaltninga når det hadde så stor økonomisk betydning for kommunen?

Ikkje tid til internkontroll?

Rapporten konkluderer  vidare med at kommunestyret si manglande oppfølging førte til at internkontollen ikkje fungerte som han skulle. Internkontrollens oppgåver er mellom anna nettopp å fange opp svakheiter knytt til kommunen sin operasjonelle risiko. Med ein fungerande internkontroll skulle det vært umogeleg for kommunen å påta seg ein slik vesentlig finansiell risiko over tid. Kva plan og andre prioriteringar for internkontrollen hadde kommunestyre som gjorde at ein ikkje kunne prioritere eit område med så betydelige finansielle konsekvensar for kommunen? Hadde dei også manglande kompetanse? Ansvaret for at internkontrollen ikkje fungerte legg også Fylkesmannen og PWC på kommunestyre. Vidare konkluderer rapporten  med at revisor heller ikkje har påpeikt avviket mellom mandat og praksis. Kva er formålet med revisor dersom ein ikkje skulle meine noko om eit så vesentleg område? Vidare er det naturleg å spørje seg om kva ansvar økonomisjefen i kommunen har for denne saka?

Knusande mediekrefter

 Rådmannen må klart ta sin del av ansvaret for den finansielle risiko kommunen har påteke seg. Etter PWC sin rapport er det fleire som burde ta si del av børa. Så langt kan eg ikkje sjå anna enn at tidlegare rådmann Tor-Kristian Gulhaugen står heilt åleine. I dei siste to vekene har den personorienterte mediadekninga i bl.a. Dagens Næringsliv, NRK, Fridaposten, Firda, Bremanger Budstikke, etc. tilteke.   Etter mitt syn er vinklinga på veg inn i ein sjølvforsterkande spiral,   og krafta i mediedekninga er diverre like knusande som ho er føreseieleg: Saka vil ikkje verte meir nyansert i framstillinga framover, og jakta på enkeltpersonar vil halde fram.  Dynamikken som pregar nyheitsjournalistikken er det lite å gjere med. Men det er ein opplagt faktor som kommunestyret faktisk kan påverke i tida som kjem, og det er i kva grad dei sjølve er villige til å ta ansvar for det som har hendt. Den som tar ansvar som del av   eit kommunestyre, tar på seg ei leiarrolle i lokaldemokratiet. Det er eit ansvar som ikkje berre gjeld i medvind.

På tide å ta ansvar

Eg er redd at dynamikken i det vidare arbeidet med å få gjort dei gjeldande avtalane ugyldige, vil   føre til ein kommunikasjon og ei pressedekning der det heile og fulle ansvaret feilaktig blir lagt på den tidligare rådmannen for å styrke rettsoppfatninga til kommunen. Så håpar eg at innbyggjarane i Bremanger klarar å sjå forbi pressemeldingar frå Kommunen og uttalelser frå innleidde advokatar som vil legge skulda på ein mann åleine. Etter alt innbyggjarane har tapt i denne saka, må det vere eit minstekrav at kommunestyret tar inn over seg kva systemsvikt faktisk betyr og at dei lærer for framtida. Å gjere ein enkelt mann til syndebukk er berre nok ei altfor lettvint løysing frå Bremanger kommune.

Jan Erik Kjerpeseth
Svelgen/Bergen


 

"Helse Førde satsar vidare på mislukka strategi

 

Får styret i Helse Førde viljen sin med å legge ned lokalsjukehusa i Lærdal og på Eid vil det vere eit løftebrot frå den raudgrøne regjeringa. Dersom regjeringa ikkje held lovnaden sin er eg redd vi om ti år sit att med eitt stort lokalsjukehus i Førde som etter kvart misser sentralsjukehusfunksjonane sine.

 

Dei av oss som hugsar eit par år tilbake hugsar styret sin argumentasjon for korleis økonomien i Helse Førde skulle rettast opp. Berre ein fekk legge ned sengeposten på Florø sjukehus skulle problema løysast. Sidan har underskotet vakse til nærare 100 mill. Kva blir det om styret får legge ned sjukehusa i Lærdal og på Eid? For om det aldri så mykje vert kalla omdanning til lokalmedisinsk senter så blir konsekvensen ei nedlegging og forringing av tryggleiken og spesialisthelsetenestene våre.

 

Venstre vil at vi skal bygge opp, ikkje rive ned tenestetilbodet. Vi treng betre tilbod til rusmisbrukarar, psykiatripasientar og revmatikarar for å nemne nokre. Rusposten på Eid må takast i bruk snarast utan at akuttfunksjonar skal leggast ned.

 

Når styret med Clara Øberg og Harry Mowatt i spissen vil sentralisere spesialisthelsetilbodet blir verknaden at spesialistar på Eid og i Lærdal tenker seg om fleire gonger for om dei skal satse på noko som kan bli borte om kort tid. Uvissa har alt ført til at mange har takka for seg, eller ikkje søker arbeid i vårt fylke. Trass i fagre lovnader frå den raudgrøne regjeringa ser vi ikkje så mykje til kompetansearbeidsplassane dei har lova å skape. Det vil bli færre av dei med den medisinen styret gjer framlegg om.

Særleg vil det gå ut over dei mange kvinnearbeidsplassane vi har i spesialisthelsetenesta. Det kan ikkje Venstre akseptere.

 

Venstre vil ha på plass samhandlingsreforma før ein vil vurdere eventuelle endringar i spesialisthelsetilbodet.   For innbyggjarane og næringslivet vil vi ha lokalsjukehusa med akuttfunksjonar, og eit velfungerande sentralsjukehus. Så får Ingrid Heggø, Tor Bremer og Erling Sande syte for at regjeringa ikkje gløymer lovnadane frå stortingsvalkampen.

 

Innsendt av:

Marit Barsnes Krogsæter


HEIM TIL JOBB 28.12.2008

"At Bremanger Hamn og Næring KF blir aktiv for å få ungdommane tilbake til Bremanger Kommune etter utdanninga er svært positiv. Det er jo allereide brukt opp masse penger av denne institusjonen til dette formål utan at det har ført til noko nemneverdig resultat.

  Bremanger Hamn og Næring KF inviterer til seminar "Heim til Jul". I mine auge er det feil slogan. Det skulle bytast ut med " Heim til JOBB!". Heim til Jul kjem ungdomma uansett.

Viss  Bremanger Hamn og Næring KF og andre ansvarlege i kommune hadde gjort noko mot den skeive likestillinga av kvinner - som tjener for eksempel i snittet 150.000 kroner mindre per år enn karane i Bremanger Kommune - hadde kanskje uttrykket "mannsdominert" mista noko av sin betydning, og fleire kvinner hadde kjeme tilbake etter utdanninga."

 

Med vennleg helsing

Regina Kettler


Fossefall for folk flest

Vannkraften skal fortsatt være folkets eiendom. Det er resultatet av at Stortinget i slutten av september fattet vedtak om hjemfall. Hjemfallsvedtaket kan bli et av de viktigste vedtakene Stortinget fatter i dette århundret, mener Inge Ryan.

Av Inge Ryan, parlamentarisk leder i SV.
Publisert  25.10.2008 - 17:29 Oppdatert 25.10.2008 - 17:30

Etter at Norge ble medlem av EØS har hjemfallet vært truet. Grunnen er at private kraftverk er pålagt hjemfall, mens offentlige ikke er det. Regjeringen valgte ikke å gi seg for EFTAs overvåkingsorgan og saken kom for EFTA-domstolen. Dommen sa at hjemfallet i seg selv ikke strider mot EØSavtalen, kun forskjellsbehandlingen mellom offentlige og private eide kraftverk. Regjeringen la derfor fram de nødvendige lovendringer for å sikre hjemfallet. Det innebærer blant annet at alle private kraftverk skal hjemfalle til staten etter at tidsperioden for det enkelte kraftverk er utløpt.

Hjemfallet ble innført ved lov i 1909. Grunnen var at stortingsflertallet, med Venstre i spissen, ikke ville at vannkraften skulle eies til evig tid av private, utenlandske selskaper. På den tiden var tre av fire større kraftverk i utenlandske hender. Hjemfallet innebar at etter en tidsperiode, fra 60 til 80 år, skulle private eiere gi kraftverket tilbake til staten vederlagsfritt. Vannkraften ble dermed folkets eiendom. Offentlig eide kraftverk ble derimot ikke pålagt hjemfall, ganske enkelt fordi de allerede var i folkets eie. Resulatet er at 88 prosent av vannkrafta i dag er offentlig eiet.

Hadde hjemfallet blitt fjernet, ville det bli mye mer attraktivt å kjøpe kraftverk. Fjerning av hjemfallet ville bety at privatisering av vannkrafta, høyresidas våte drøm i mer enn hundre år, kunne blitt virkelighet. Fjerning av hjemfallet ville åpnet slusene for den største privatiseringsbølgen i norsk historie. Det er derfor med god grunn at et av hovedmåla i EL & IT Forbundets handlingsprogram er: «Forsvare konsesjonslovene, herunder hjemfallretten».

Regjeringens forslag har satt en stopper for alle privatiseringsforsøk. Vannkrafta er nå i folkets eie og de første kraftverkene vil hjemfalle til staten om en ti års tid, mens det siste vil hjemfalle om cirka 50 år.

Opposisjonspartiene foreslo under stortingsbehandlingen å forlenge alle konsesjoner til 2069, det vil si utsette hjemfallet for enkelte kraftverk med femti år. Dette forslaget, såkalt utsatt hjemfall, ble støttet av Industri Energi. Forbundets begrunnelse var at en slik utsettelse kunne føre til nyinvesteringer, blant annet på Karmøy.

Regjeringens vurdering var at forslaget om utsatt hjemfall kunne sette hele hjemfallsinstituttet i fare. Den vurderinga deles av professor Fredrik Sejersted, som er leder av Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo og var Norges advokat i hjemfallssaken for EFTA-domstolen. I en kronikk i Aftenposten 18. september skriver han at utsatt hjemfall kan «ødelegge hele modellen» (regjeringens forslag, min anm.) EØS-rettslig fordi det vil svekke prinsippet om konsistent offentlig eierskap. Derfor er forslagene med rette tilbakevist av regjeringen og flertallet i energikomiteen. Det var også derfor flertallet på Stortinget avviste forslaget.

For SV var det helt grunnleggende at det vedtaket Storinget fattet om hjemfall ikke kunne trekkes i tvil i forhold til EØS. Ethvert tvilstilfelle ville bli benyttet til å undergrave hjemfallet. Høyre og FrPs holdning er helt klar. De vil ha hjemfallet fjernet.

De største private kraftverkene som faller hjem er Røldal-Suldal (hjemfaller 2022), Skagen/Fortun (2057) og Tyin (2051), alle eid av Hydro. Elkems to største private kraftverk er Siso (2026) og Svelgen (2029). At disse krafteverkene skal hjemfalle, kommer ikke som noe overraskelse på selskapene. I årevis har EØS vært brukt som brekkstang for å få hjemfallet ut av veien.

Offentlig eierskap innebærer også at kommuner, fylkeskommuner og staten har store inntekter. I Nord-Trøndelag, der jeg kommer fra, innebærer det inntekter til fylket på flere hundre millioner hvert år. Det samme skjer mange steder i Norge; kraftverkene gjør vann om til velferd. Med kraftinntekter kan vi få en bedre skole og en bedre eldreomsorg. Vannkrafta er en naturressurs som er evigvarende. Den tilhører det norske folk, det har vi sørget for med dette vedtaket.

Industrien må få tilgang til kraft på betingelser som innebærer at vi fortsatt skal ha en kraftkrevende industri i Norge. Et industrikraftregime skal også bidra til nyinvesteringer. I tråd med Soria Moria arbeider nå regjeringen med å få på plass et slikt regime. En god løsning innebærer fortsatt offentlig kontroll og eierskap. Usikkerhet og omkamper om hjemfallet, vil heller ikke skape den langsiktighet og stabilitet som er nødvendig for industrien.

I regjeringserklæringen har Ap, SV og Sp forpliktet seg til å utrede og etablere et eget industrikraftmarked. Det innebærer at kraftkrevende industri skal få gode og langsiktige rammevilkår. EØS-regelverket skaper på dette området også en del problemer, ikke minst fordi at det er forbudt å gi fordeler til industrien i eget land. På tross av et lite industrivennlig regelverk i EØS, tror jeg det er mulig å få til gode langsiktige kraftavtaler for industrien. I Frankrike har de opprettet et industrikraftselskap som årlig sikrer over 12 TWh kraft til fransk industri, på langsiktige og gunstige vilkår. Flere titalls franske kraftintensive industrivirksomheter deltar i ordningen. Det franske statlige energiselskapet EDF leverer kraften. EU-landene Finland og Spania har beslektede ordninger for sin industri.

Regjeringspartiene arbeider for at all kraftkrevende industri skal kunne nyte godt av et industrikraftregime, ikke minst for å bidra til å skape mer miljøvennlige arbeidsplasser. Mange industribedrifter har i dag ikke egen kraft og må kjøpe kraft av andre. Regjeringen er opptatt av at også disse skal få mulighet til å inngå langsiktige kontrakter på gode vilkår. For å få til det, er det viktig å sørge for å ivareta det offentlige eierskapet. Inge Ryan, parlamentarisk leder i SV.


Vestlandet den store taperen 28.05.2008



"Jeg synes det er ”for jævlig” det som holder på å skje. " Den store
taperen blir Vestlandsfylkene som nyter godt av 85 % av denne kraften
gjennom industriproduksjon i Bremanger, Årdal, Høyanger, Sunndalsøra og
Karmøy, (Resten i Nordland), skriver Are Tomasgard, spesialrådgiver i
Industri Energi.
Av; Are Tomasgard, Spesialrådgiver i Industri Energi

 
Valldalsmagasinet er et av de største i det som kalles
Røldal - Suldal anleggene. Magasinet samler vann fra
store nedslagsområder på Hardangervidda og Haukelifjell
i Hordaland og mot Ryfylkeheiane i Rogaland. Bindingen
mellom kraft fra Røldal- Suldal anleggene og industri-
produksjon ved Hydro Karmøy, var grunnlaget for at
industrivirksomheten ble utviklet.Regjeringen foreslår
nå å fjerne bindingen mellom kraft og næringsaktivtet
på Vestlandet.
Kilde: Are Tomasgard
Regjeringen la den 14 mars frem forslag til endringer i
industrikonsesjonslova og vassdragsreguleringslova.

Alle som bor på Vestlandet bør i den forbindelse merke seg at regjeringen
tar bort bindingen mellom kraft og anvendelse på Vestlandet, gjennom
forslaget de har lagt frem.
Saken behandles i Stortinget allerede fredag denne uken.

De geografiske og industrielle bindingene til Vestlandet gjelder store
kraftvolum. Hele 5 % av den samlede norske vannkraftproduksjonen mister nå
sin binding til Vestlandsregionen. 6 134 GWH er i dag juridisk bundet opp
til bruk på Vestlandet. Det er disse juridiske bindingene regjeringen nå
foreslår å fjerne med et pennestrøk.

Den store taperen blir Vestlandsfylkene som nyter godt av 85 % av denne
kraften gjennom industriproduksjon i Bremanger, Årdal, Høyanger,
Sunndalsøra og Karmøy. (Resten i Nordland)
Saken gjelder de store kraftverkene i Tyin, Fortun Mæl og Moflåt, samt
kraftverkene i Røldal og Suldal. Kraftverkene bruker nedbørsfelt som
omfatter store deler av fjellene på Vestlandet.

Vestlandet taper på at rettigheter til naturressurser nok en gang fratas
regionen.
Det er oppsiktsvekkende at INGEN politikere fra Vestlandet ennå har
reagerert.
Skjønner de ikke hva som foregår?

Er posisjonspolitikerne så lojale mot egne parti, at regionale interesser
sviktes og egne velgere ofres? Er saken behandlet i partiorganer? Har det
vært gjennomført forsvarlige demokratiske prosesser der regionene er
hørt?
Jeg som har flyttet fra Vestlandet burde kanskje ikke være den som
reagerer, men jeg synes det er ”for jævlig” det som holder på å
skje.

Allerede om 4 dager fratas Vestlandet juridiske garantier for at om lag 5 %

av de norske vannkraftressursene skal brukes i regionen.
Saken har dimensjoner som fortjener et realt ”Vestlandsopprør”.
Slagordet den gang jeg var lokal Samorgleder på Vestlandet var: ”
”Krafta er vår”…
Er den fortsatt det?
I så fall har ikke Vestlandet noe valg!

Hei

Jeg leser Firdaposten på internett sånn av og til. Lokalavisen for Florø og Bremanger. Lurer på om de vet hvor Bremanger kommune (trivselskommunen) er.

Sjelden å se noe som er skrevet derfra. Men en dag var det noe som handlet om denne kommunen og.  43% av bremangerfolk vil slå seg sammen med Flørø.

Har vi ikke vært utkant før blir vi det ihvertfall etterpå.To pengelense kommuner, blir til en stor pengelens kommune.

Blir det sammenslåing av etater  for å spare penger, slik Frp foreslår, blir etatene helt sikkert ikke flyttet til Bremanger.

Dermed blir det enda vanskeligere å leve i eks utkantkommunen. Det blir da utkantstrøk istedetfor, men kanskje telefonselskapene jubler.                            

Terra greiene går sikkert å leve med, men Florø regime, det blir jaggu verre. I Florø må de og ta julebadet hos naboen, de som driver med sånt, for de har ikke en gang råd til å holde van(n)styret i orden.

I avisene står det og at Bremanger kommune vil betale Terra sakene med blandt annet å nekte skoleelevene frukt.

Jeg har en mistanke om at den ideen må være tuftet på tanker gjort under påvirkning av en del mer foredlet frukt.

Se for dere bleke vitaminfattige skoleunger, og rødmussede trivselkommunestyremedlemmer.

 

Mvh

Per Otto Hallset


Desinformasjon frå journalistane 24.04.2008

Det er sørgelig å lese og høyre kva enkelte reportarar og journalistar både frå radio og aviser klarer å få til av desinformasjon ifrå møtet i kommunestyre i Bremanger 22.april.

Etter å  ha høyrt på radio onsdag den 23.april, kan ein lure på om ein var på same møte.

Slik desinformasjon er med å skake opp folket i Bremanger kommune meir enn det som er naudsynt.  Terra-saka er oppskakande i seg sjølv, så ein treng absolutt ikkje forverre den ved å ikkje referere det som er riktig.  Eg forventar betre arbeid frå dei som har desse jobbane.

Først ei oppklaring om at vi hadde kontrollutvalet sin rapport i hende ilag med resten av kommunestyrepapira over ei veke før møtet, så denne rapporten hadde vi gått grundig gjennom lenge før kommunestyremøtet.

Rapporten vart også tatt til vitande og vårt vedtak i kommunestyret vart einstemmig, der vi brukte  fleire av punkta til kontrollutvalets sitt vedtak.

Alle kutta som no er foreslegne har utvala i kommunen og gruppene i dei forskjellige partia gått gjennom.  Så noko enkel pennestrøksak var det absolutt ikkje, som ein kunne forstå av ein journalist som meinte vi brukte berre ein time på "å svi av nesten 10.mill.".  Dette har vert tunge prosessar før vi kom til kommunestyresalen.  Det ville heller overraske meg om det vart dei store diskusjonane, for alle hadde tidlegare handtert dette opptil fleire gonger.

Så dei av aviser som ville ha "rabalder" vart vel heller snytt. 

Dette er ikkje tida for rabalder.

Det at Bremanger Arbeiderparti vil fronte seg sjølv og sine meiningar gjere dei fritt, men då må det også gå klart fram kven som meiner kva, og ikkje at meiningane står fram som Bremanger kommunestyre sine meiningar, er er tross alt 7 parti i kommunestyret.

 

For Bremanger Senterparti 

Gerda Frøyen


Fornying   av Svelgen Sentrum / Kommune budsjettet 2007

 

I framlegg til kommunebudsjett for 2007, er det kun avsett 250 000 kr til arbeidet med eit finare sentrum. I følgje Ordførar Kåre Olav Svarstad skal desse midlane brukast til planegging/ teikning    Vi i styre for Svelgen hotell A/S er lite fornøgd med at at det ennå ein gong skal bli utsettingar. Vi har nærmast blidt lovd at budsjett for 2007 ville innehalde midlar til å gjere noko i sentrum . Sidan vi hadde tru på at Bremager Kommune verkeleg meinte alvor, og denne gongen ville bidra med noko, starta   vi arbeidet   med altan og uteområdet på sjøsida. Vi arbeider   no med finansiering og ønskjer   å gjere ferdig uteområdet   Etter   reguleringsplanen   skal vegen vekk, og vi har fått lovnad på areal. I følgje planer som har samla oppslutnad, blant næringsliv / kommune skal sjøkanten oppmurast på nytt, som mogleggjer får   hamnepromenade /gjestebrygger / torg.   Her kan tilbod frå entreprenørar   innhentast, og arbeid oppstarast   kor tid som helst.   Først når sjøkant er oppmura kan vi vidareføre våre planer med uteområdet til svelgen hotell. .Om ikkje Bremager kommune skal gjere noko   før i 2008, kan vi tidlegast få eit fint uteområde for turistsesong 2009. Dette kan vere for seint, og forhindrar utviklingsplanane som vi   meinar er svert vikteg om ein   for framtida skal   sikre hotell drift i Svelgen.  

 

I budsjett framlegget for 2007 følgjer Bremanger Kommune   ikkje opp eit ønske om ei samhandling om investeringar som kan få positive effektar for lokalsamfunnet.

 

Budsjettet skal no avgjerast på førstkommande kommunestyre møte på tysdag. Vi har etter å ha blit kjende med budsjett framlegget sendt   inn ei sak med teikningar der vi ber om at politikarane   løyver   1 million kr til oppmuring av sjøkant i 2007. Att eit budsjett for 2007 til no ikkje inneheld midlar til å gjere noko i sentrum er nærmast eit utruleg faktum. Enten har ikkje politikarane,   gjennom Bremanger kommune sit nærings apparat / ordførar samt media fått tilstrekleg eller riktig informasjon Eller så har politikarane totalt misforstått kva som ligg i ordet utvikling og betydinga for eit lokalsamfunn å ha eit hotell i byda. Om Politikarane eller Bremager Kommune tar hotell drift i Svelgen som ein sjølvfølgje, så er det eit total feiltolking av realitetane.

  tysdag får politiske pari moglegheita til å gjere endringar.

Som det kjem fram i saka vil denne avgjersla få avgjerande betyding for kva som skjer for   SV hotell i tida framover. Vi vil gjerne investere, men Bremager Kommune må som grunneigar og utviklingsaktør vere med å følgje opp. Først då vil kan Svelgen hotell få nødvendige resultat, og sjå eit poeng i eigne investeringar.

 

Dette kan og bli det   første vedtaket om investeringar for eit finare sentrum i   Svelgen på 10 –15 år

 

- Vi kryssar fingrane.

Styre Svelgen hotell A/S

Jostein Eimhjellen

Frode Ytrehus

Erling Brekke


- Symjedraum til 40 mil. og egyptiske pyramidar

 

Når egyptarane bygde sine gigantiske   pyramidar, starta dei på botnen og bygde seg oppover. Det tok over 20 år å reise dei   største byggverka. Truleg må det   ha vore ein stolt følelse for den som fekk æra for å velte på plass siste steinen på eit   slik meisterverk.

 

 I følgje innlegg i Firdaposten og Fjordenes Tidende skal   Bjørgulf Myklebust og Bjørnar Førde no redde Svelgen-samfunnet med ein symjehall til 40 millionar kroner. På mange måtar kan dette prosjektet også minne om eit luftig pyramide.   Ideen   og initiativet   er det   ikkje noko å seie på. Skal prosjektet realiserast i framtida, er det likevel av vesentleg betyding at ein i no   løfter på rett stein.   Ein må her ha   bakkekontakt nok til å innsjå at det i Svelgen bør   fokuserast   på ein del grunnleggande ting, om her skal bli folk att, til å nytte godt av eit slik byggverket.   Svelgen symjehall   kan om ein legg all tenkeleg godvilje til i beste fall realiserast   om fem år.   Hadde vi fått Solar-etableringa, og vi såg utsikter til ei positiv utvikling, ja då kunne timinga   for ei større profilering, og politisk behandling av prosjektet vore meir på sin plass.   Når vi no veit at Elkem sine kontraktar foreløpig kun er sikra i 3 år, må strategien endrast radikalt. Alle instansar no samkjørast mot fleire mindre tiltak som samfunnet   snarast mogeleg kan sjå ringverknader av.   Om ein lukkast med dette, vil det legge   grunnlaget og verre raskaste vegen til ei framtidig realisering   av Svelgen symjehall.   Det positive med Myklebust   og Førde sit initiativ   er at dei legg vekt på miljøfremmande tiltak som ein del av ein pakke for å få bedrifter og privatpersonar til å etablere seg. Det er gledeleg at næringslivet no begynner å sjå verdiane i nettopp dette. Det er også svært bra at dei fokuserer på at næringslivet sjølv ønskjer å bidra med investeringar og eigeninnsats.   Med desse gode haldinga på plass   er kanskje den viktigaste forutsetinga til stede for at   mykje positiv kan skje.

 

I Svelgen er fortida fleire realistiske   prosjekt innan idrett kultur,og sentrumsutvikling under bearbeiding. Kan her nemne STIF sit arbeid med kunstgrasbane. Svelgen festivalpark og Svelgen hotell / næringslivet sit initiativ   for sentrum.   Om leiar i Svelgen Næringsåd og fagforeiningsleiar   i tråd av sine verv, no kan fokusere på å skubbe på dei steinar som allereie ruller, kan dette verte svært bra. Bremanger kommune har i løpet av dei siste 10 åra brukt mykje   pengar til teikningar og prosessar i sentrum. Til tross for dette har ein ikkje lukkast med å få eit einaste prosjekt i sentrum opp til politisk avklaring. Dette er både eit trist og pinleg faktum. Tolmodigheita i Svelgen er i ferd med å renne ut. For å få   optimismen tilbake, er det svært viktig at ein no lukkast med å få til noko.

 

Om   Elkem no gjer frå seg skøyta på grunnen der idrettsbana ligg, vil STIF få tippemidlar til kunstgras bane. Prosjektet har allereie   fått kommunale løyvingar og bør då   raskt kunne realiserast.. Elkem er og den største grunneigar for området som er regulert til park i Svelgen sentrum. Her er eit   kultur- og miljøprosjekt nærast ferdig utarbeidd.   Dette prosjektet   ligg også i løypa for statleg finansiering. For at slike samfunnsnyttige prosjekt skal få statlege tilskot, er det eit krav at   kommunen eller stiftingar   kan vise til godkjent skøyte på dei   aktuelle områda. Når   Elkem   no vurderer å   pakke kofferten og flytte til Island burde eit   minstekrav vere at konsernet   omsider kan frigjere sine areal i sentrum, slik   at   kultur- og idrettsanlegg kan realiserst i tråd med vedteken reguleringsplan.   Om vonleg Elkem blir verande, og eit samla næringsliv vil byggje opp eit attraktivt samfunn   som ein del av ein pakke for å oppnå nye industrietableringar. Ja, då vil Elkem Bremanger sjølv ha alt å tene på at noko positivt kan skje.

 

Etter det eg har forstått har ikkje Bremanger kommune for tida overflod med pengar. Det er alltid ein   kamp om kvar pengane skal brukast. I forhold til utviklingsprosjekt i sentrum har det dei siste åra vore fleire grupperingar som har kjempe for seg. Det ein manglar er eit styrande organ som har viljen eller evna til å setje ulike prosjekt og oppbygging av samfunnet   inn i eit komplett   perspektiv.   Ein bør sjå på korleis   tiltak innan   idretts- og   kulturanlegg   kan påverke og integrerast i samla visjonar om eit finare sentrum/miljø   og eit sterkt   ønske om å sikre og vidareutvikle   arbeidsplassar. Dei prosjekt som har størst samla visjonar, vegd opp mot kapitalbehov, bør no gjerast klar for politisk behandling og realisering.

Bremanger kommune må no vise større styringsansvar og bidra til at ein no etter årevis med saksgang faktisk kan få til noko. Dette kan bli svert viktig. Lokalbefolkning, bankar og investorar og eventuelle nye etablerarar .- Alle treng   signal om eit samfunn under utvikling.   Bygda Svelgen har i lang tid vore prega av venting på betre tider. Om alle er einige om at vi ikkje skal vente lenger, så kan noko positivt begynne å skje.

 

Likevel. - Det er lov å drøyme. Om palmer og kvite strender, eller Svelgen symjehall.

 

Jostein Eimhjellen


Netting i ballbingen 25.07.2006

No må jaggu snart vere på tide at det kjem opp netting i Ballbingen! Det er
greit at ballen skal haldast under veggane, men det er utruleg irriterande
at vi må hente ballen kvar einaste gong ballen går ut.. (og de er jaggu ofte
og!)

Det vart no sagt i byrjinga av prosjektet at det skulle netting på sidene av
bingen, men no har det no gått lang tid, og eg ser det fortsatt ikkje...
Trur dei fleste er enige i dette!

Tor Erik Nigardsøy=)

 
 

Lyt kommunerevisor Terje Førde alliere seg med stråmenn for å framstå meir kompetent?

Dette er eit høgst relevant spørsmål å stille, i høve hans oppsummering av møtet i Kontrollutvalet (KU) for Bremanger kommune 29.mai d.å.. Ei oppsummering han sendte Administrasjonsutvalet i kommunen, som svar på ein førespurnad frå Einar Kjerpeseth om ei klårgjering av KU sitt vedtak/uttale, vedrørande omorganisering av kultur/landbruk/IKT i kommunen.

Oppsummeringa innleiar slik: ” Vi vil først gjere merksam på at revisjonen ikkje lenger framstår som kontrollutvalet sitt sekretariat. Dette vert i dag utført av SEKOM-sekretariat. Ei slik henvending burde såleis vore retta inn imot Kontrollutvalet eller Kontrollutvalet sitt sekretariat.” - sitat slutt. Hadde kommunerevisor Terje Førde meistra å avslutte brevet her, ville han både kunne framstå truverdig og ryddig, men diverre tyer mykje på at hans agenda er ein heilt annan, når han held fram slik: ”Grunna tidspress i høve vidare handsaming, og med bakgrunn i at underteikna (mi utheving) var til stades i Kontroll-utvalet den 29.05.06, kan vi (mi utheving) kome med føljande utdjuping/betraktningar frå saksdebatt og den uttale som kommunen sitt Kontrollutval valde å kome med.” - sitat slutt. Kven desse autoriserte ”vi” er, som går god for kommunerevisor Terje Førde sine betraktningar, kjem ikkje nokon stad fram.

Kommunerevisor Terje Førde kjem med sjølvforfatta politiske betraktningar, for KU si tilråding, vedrørande omorganisering av kultur/landbruk/IKT, som ikkje på noko tidspunkt har vert gjenstand for handsaming i KU, før dei vart oversendt Administrasjonsutvalet. Kontrollutvalet har med andre ord ikkje fått høve til sjølve å avgjere om dei vil kome med slike betraktningar eller ikkje, korleis dei eventuelt skulle formulerast og/eller kva dei eventuelt skulle innehalde av opplysningar. Min påstand er difor at denne utdjupinga er kommunerevisorens eigne politiske betraktningar for KU si tilråding og kan ikkje tilleggast nokon annan. Slik sett hjelp det lite at den kunnige kommunerevisoren seinare i same brev skriv fyljande, sitat: ” Det ligg ikkje til revisor å vurdere ’politiske hensiktsmessigheter’ i politiske vedtak; - ei heller kva Kontrollutvalet skal meine eller uttale. - sitat slutt, når det er nettopp det han her gjer.

Mykje tyer på at han sjølv har hatt ei kjensle av å bevege seg noko langt utover si eiga rolle og fagleg kompetanseområde, når han vel å kamuflere sine betraktningar attom eit autorisert ”vi” og slik gje seg sjølv legitimitet til å uttale seg. Kommunerevisoren har sjølv påpeikt at Kontrollutvalet er ”eit tilsynsorgan, med ’på-sjå-ansvar’ at saker og ting fungerer”. Kanskje skulle KU no gå kommunerevisoren nærmare etter i ”saumane”, og vurdere hans habilitet og om han er skikka til å vere kommunerevisor i sin eigen heimstadskommune etter dette.

Det let seg ikkje stikke under ein stol at kommunerevisoren har synt svært liten interesse for dei politiske og administrative vedtak som er fatta i høve til hjortejakt og hjorteviltforvaltning i kommunen. Dette til tross for at han skulle vere godt kjent med, bla gjennom media, alle dei tvilsame og stundom høgst lovstridige vedtaka, som der er blitt fatta innan viltforvaltninga i kommunen. Vedtak, som fleire gonger er påtalt frå fylkesmannen som lovstridige og utan heimel, og som mellom anna har ført til at politiet valde å melde kommunen for brot på viltlova for nokre månader sidan. Det er òg ei kjent sak at kommunerevisoren sjølv, for sitt jaktvald, fekk utbetalt pengar, frå viltfondet, for ein ”bestandsplan” fylkesmannen seinare har påpeikt kommunen ikkje hadde heimel til å godkjenne. No skal ikkje eg påstå at kommunerevisorens manglande interesse for ettersyn/revisjon av sakshandsaminga i kommunens viltstell- og innlandsfiskenemnd skuldast dette, men medgjev at tanken har streifa meg … og den streifa nærmare enn nokon gong før, etter at eg leste hans politiske betraktningar i skrivet eg her har vert frimodig nok til å omtale, … ja, på tross av kommunerevisorens tidlegare påpeikingar av mi kunnskapsløyse.

Min mistanke skuldast at kommunerevisor, Terje Førde, nyttar mesteparten av si politiske betraktning, i nemnde brev, i iver etter å få oppretthalde noverande regime, innan hjorteviltforvaltninga i Bremanger kommunen (les med same sakshandsamar). Ved å framføre sterke påstandar, om enn med ei rekke feilaktige opplysningar, argumenterar han for at ”Plan og IKT vert oppretthalde i si noverande form med unntak av at stillinga som fagkonsulent skog bør leggjast ned eller overførast til teknisk”. Ved ei slik omorganisering ligg det langt betre til rette for at noverande sakshandsamar, innan viltforvaltning, får halde fram. Ein sakshandsamar, som betre enn nokon annan, har synt seg uskikka til oppgåva. Når kommunerevisoren medvite er med på å underslå eit slikt faktum, og ikkje på noko tidspunkt har synt vilje til å påpeike denne, mildt sagt, slette sakshandsaminga - ja, så er det vanskeleg å forstå dette på annan måte enn at han, som privatperson, synes å dra fordelar av det. At slik åtferd skal vere samanfallande med ”god revisjonsskikk” synes mildt sagt noko merkeleg.

Vyrdsamt

Olve Steinset


Kvinnelige arbeidsplasser i Svelgen 01.03.2006

 

 

Ja så kom meldinga dei fleste frykta!! FSB sine jobber blir flyttet til Mosjøen. Dette virker rart og uriktig, i alle fall når en hører argumentene som går på: dårlige forbindelser til øvrige enheter i Elkem og at det ikke gis fritak for arbeidsgiver avgift. Dette er argumenter som ikke holder i en sånn sak. Det er da enda lenger og vanskeligere og reise fra Mosjøen til andre Elkem bedrifter enn det er fra Svelgen (dessuten så snakker vi her om oppgaver som blir behandlet via data og stort sett kan gjøres hvor som helst i landet).

 

 Om man får fritak for avgifter er da heller ikke avgjort enda og dessuten er det ikke de store beløpene man snakker om. Det at en uhildet person sitter som leder for et utvalg som skal bedømme dette og samtidig har sitt virke med nettopp dette i Mosjøen virker veldig uprofesjonelt. Man snakker om bukken og havre sekken!!! Slik kunne en vel også si om Elkem sine ”Solar” planer i bygda også. Det virket veldig lyst inntil vår kjære direktør fikk ny stilling i nettopp Kristiansand som ser ut til og bli valgt til dette prosjektet. Argumentene som ble trekt frem for og utelate Svelgen kjenner vel alle og tar jeg ikke feil så faller vel de også på sin egen urimelighet.

Når man ser på saker som dette og dens argumentasjon begynner man og tenke på piloten i SAS som påsto at 100 flygere plutselig syke på en dag ikke var avtalt spill og det foran åpent kamera.

Vel man skal ikke komme med for bastante påstander men en ting er sikkert: Tanken er fri!

 

Har forstått at noen ville kjøre en snill linje overfor Elkem for og ikke komme på kant med noen i forhandlingene. (jeg sikter her til bruk av massemedia etc)

Vel hvis dette er resultatene og argumentasjonene så burde man vel kanskje bruke alt som er tilgjengelig for og oppnå bedre resultater enn vi ser ut til og ende med her. Jeg er egentlig litt skremt over at det har vært lite og se av skriverier fra folk og organisasjoner om dette. Spesielt fra folk som bor i Svelgen eller i Bremanger kommune i sin helhet da dette berører folk i hele kommunen. Ville trodd at fagforeninger og interesse organisasjoner tok tak i dette for fullt da man ikke vet hva som kommer neste gang. For Elkem sin del er snart bedriften så oppstykket og outsourcet at man begynner og lure. ( ja de har visst funnet at man trenger 2 direktører/ledere i bytte for en direktør)

 

En skal her huske på at når så mange kvinnelige arbeidsplasser forsvinner så vil det også bli vanskelig og få kompetente menn til bedriften i ledende stillinger da en familie gjerne har to personer som skal ha arbeid.

 

Jeg håper ledere og ansatte i FSB med Turid Brekken i spissen står på og kjemper helt til siste slutt for om mulig å få snudd et vedtak som virker både dumt og helt klart fattet av uriktige personer.

 

 

 

Hilsen

 

arild


Gode skiforhold 26.02.2006

Det er underlig å se så få biler på parkeringsplassen ved Langesida hyttegrend. Skiforholdene har vært bra lenge, så finn fram skia og ta en tur! 

Robin Ephithite


Kurs i dreiing 24.02.2006

Svelgen Keramikk inviterer til kurs i dreiing.

Vi inviterer medlemmer og ikke-medlemmer til spennende keramikk kurs i mars måned. Hovedsaklig vil vi gå igjennom dreie-teknikken, og kjevle-teknikker. Lage flotte fat og lysestaker på no-time-at-all!

Kurset vil gå over 5 kvelder, som tilpasses kursistenes kalender. Startdato tirsdag 7. mars kl. 18.00 på keramikkverkstedet i Realens kjeller. Kurspris inklusive materiale: 700,- for medlemmer, og 800,- for

ikke-medlemmer. Nye medlemmer oppfordres til å delta på kurset, for å komme i gang. Ønsker du å være medlem i klubben, er medlemsavgiften 100 kroner.

Påmeldingsfrist 03.mars. Ta kontakt med Anita Ingebrigtsen: Tlf.: 48119849


Informasjonen i Fjordenes Tidende sin artikkel om Svelgen Næringsråd sitt syn på festivalpark nedom Lasses var henta frå nettsida www.festivalpark.no der det står:

 

Svelgen næringsråd og ein del andre har ytra at det bør prioriterast å gjerast noko med andre deler av sentrum først. (Dette sidan park området i dag ser ganske bra ut). Det kan for så vitt vere rett, men det er ikkje tilfeldig at ting skjer der det skjer.

I og med at arbeidsgruppa skreiv at næringsrådet hadde "ytra noko", trudde eg dei hadde handsama saka. Eg beklager dersom denne feiltolkinga har skapt vanskar for prosjektet. Det har ikkje vore mi meining.

 

Elles syns eg arbeidsgruppa burde ha tatt seg betre tid med å sjå gjennom teksten på sida - både i form og innhald.

 

Lykke til

 

Ingrid Elisabeth Haugen

journalist

Fjordenes Tidende

 

  

 


           Svelgen Festivalpark

                    gjestehamn og camping

         

Er berre å beklage at Svelgen Båtforeining ikkje har blidt informert vedrørande festivalpark. Dette skuldast ei misforståing. Etter planen skulle foreininga kontaktast før   sida vart lagt på nett. Vi tar no skrifteleg kontakt, og legg fram eit forslag til samarbeid som vi voner foreininga vil bli svert fornøgd med.

 

Festivalpark.no berer preg av at ting har gåt lit fort. Vi vil innan kort tid rette opp feil på sida, og fortsette arbeidet for ideen. Det vil   bli lagt ut ei mail adresse kor alle kan komme med   idear for utforming og aktivitetar på området. Her kan og grunneigarar og direkte involverte komme med si meining.   Med utgangspunkt i eksisterande planer , samt eventuelle nye forslag,   vil det bli utarbeidd tekniske teikningar Truleg vil eit ferdig kostnadsberekna prosjekt vere klart i slutten av april mnd. Vidare blir det politisk og kommunal behandling og det vil bli vurdert ulike former for finansiering.

 

Vil til slutt takke SNR for å ha   retta opp feilaktige informasjon som kom ut i Fjordens Tidende. Ingen ting tyder no på at   SNR   har innvendige mot forslaget.. Over 80 personar har på   www.festivalpark.no støtta opp om prosjektet. Alle kommentarar er svert positive. Dette er motiverande og lover svært bra   for vidare saksgang.

Ei målsetting vil vere at heile anlegget kan stå klart innan utgang av   neste sommar.

 

Med Helsing

- Arbeidsgruppa for parken

   

 

Teikninga under er eit forslag til bar / servering   på området

 

 

 


Vedrørende festivalparken i Svelgen.
Under linken " festivalpark.no" finner en informasjon som kan forståes slik at Svelgen Båtforening er innvolvert i planene med denne.
Styret i Svelgen Båtforening har pr. dags dato ikke vært innvolvert i saken.
Om det kommer en henvendelse vil den bli behandlet på vanlig måte i styret.
 
Vennlig hilsen
Svelgen Båtforening
Bjarte Solvang
-Formann-

Vedrørande avisoppslag i Fjordenes Tidende jan. 06 om festivalpark i Svelgen.
 
I artikkelen stod det at SNR har behandla saka, men vel å prioritere andre område først.
Verken styret eller medlemsmøte i SNR har handsama saka om festivalparken, og har heller ikkje uttala noko til media om dette.
 
Med venleg helsing
Styret i SNR

Svelgen festivalpark- gjestehamn og camping 31.01.2006

Det har i årevis komme ytringar om at noko må gjerast for å oppgradere Svelgen sentrum. Vi er ei lita gruppe som no har lansert eit konkret forslag til til kva som kan gjerast på området som er regulert til park. På  http://www.festivalpark.no kan du sjå teikningar, samt forslag til drift og gjennomføring av idèen. På den sida kan du signere inn om du er einig i at dette kan vere eit bra tiltak for bygda. Om forslaget får tilstrekleg oppslutnad blir det jobba vidare med med planer for utforming, kostnadsberekning og finansiering. Om mange nok støtter opp om prosjektet kan idèen leggast fram politisk med realisering som resultat.

    

Vi vil takke Bjørn Yttrehus for teikninga han har teikna for prosjektet. Vil og takke Tore Jan Skarstein for arbeidet med å lage Internett-sida.

   

PS: Alt som er gjort til til no er dugnad og kostnader kr 0.

 

- Arbeidsgruppa for parken

   

Teikninga under er eit forslag til scenebygg på området.

 


Drikkevatnet 15.01.2006

Hallo!
             
Teknisk etat sette opp oppslag om at vatnet må kokast 14. november. Etter det har vi ikkje hørt noko meir. Det hadde vert fint om Bremanger kommune kunne holde oss litt meir orientert gjennom Svelgen.no. Kva bakterier får vi i oss? Kva er årsaken? Er det kloakkrørene det er hol på? Kadaver i drikkevatnet? Spørsmålene er mange.Vi vil ha svar!
        
Hilsen Gry

Bok om Realen 21.12.2005

Hei
Eg flytte frå Svelgen i 1964, og har berre vore der eit par gonger sidan. Men eg må seie at eitt av høgdepunkta når eg var der, var besøk ut til Realen. Da kom minna strøymande.
Eg har dei siste åra gitt ut fleire bøker, ofte med historisk og kulturhistorisk tilsnitt. Og nettopp dette huset burde vel ha ei historie som var verdt å skrive om? Privat realskule med støtte frå verket osv. Fugleseth'en som var ein institusjon i seg sjølv. Ungdommane utifrå "Brømångs" som måtte tilpasse seg det "urbane" Svelgen. Andre innflyttarar frå lengre stader vekk - kor tøft var det vel ikkje? Og så fekk vi ein direktør på verket som let ungane gå i lappa klede!!!! Det var noko nytt, og eg trur bestemt det hjelpte direktørungane til å bli integrerte.
Ein idé er kasta ut. Skal nokon skrive bok, må det sjølvsagt økonomisk støtte til, for eit vanleg forlag vil ikkje gi ut såpass lokalt stoff. Men det kunne vere moro ....
Helsing Astrid Skår (tidlegare Evensen)

Endelig julefred over Realen! 15.12.2005

Takk til kommunestyret, for å se viktigheten av å bevare Realen som den er
i dag!
Gratulerer med dagen, alle som har tilknytning til Realen!
Endelig kan julefreden senke seg, riktig god jul! c",)

Anita M. Ingebrigtsen
- Styreleder Svelgen Keramikk -

Kjære "Realen" ! 07.12.2005

 
Gratulerer så mye med 23 årsdagen din !
 
14. desember 1982 åpnet klubben sin første discotek-kveld etter 2 1/2 mnd med dugnadsarbeid fra ivrige ungdommer.
 
Tenk 23 år har gått, mye latter, engasement og øredøvende musikk sitter i de kjære veggene dine !
 
Utallige ble dugnadene  vi hadde - - -  !  De flotte ungdommene vi har - - og alltid har hatt
fikset og danset om en annen. Vegger ble revet ned, -  satt opp igjen. - - Malt rosa.... for i neste øyeblikk å bli malt svart !
I hele 9 år foregikk denne "dugnadsånden" med liv og lyst !  - Allmøtet bestemte om pengene skulle brukes til musikk
(plater) eller til spiker og maling.
 
Samholdet var sterkt, - nåde den som prøvde å ødelegge noe der, - derfor hadde vi ikke hærverk - kun sunn slitasje.
 
Der var det ingen konkurranse. - - - De som ville "jobbe" med å drive klubben, gjorde det, og de som kom slitne og ville slappe av
etter musikk- eller idrettsøvelse kunne det,  - - - og alle "eigde" klubben like mye !
 
Så kom en ny tid. Det ble skaffet midler til en skikkelig fornying av huset. En periode måtte vi flytte klubben til Samfunnshuset. Det var
ikke klubben "vår", - og gleden var stor da vi i 92 var tilbake i det kjære huset "vårt" !
 
Selv om "dugnadstiden" var over, fikk vi prege lokalet med "tagging", som ble de flotteste kunstverk. Igjen runget prat, latter og musikken i
veggene dine.  Hver krone som fornyingen hadde kostet, var det verd for denne flotte ungdommen vår !
 
Takheller som ramler ned lot du oss også slite med !  -  I stormer og på vintertid måtte vi låse av inngangsdøren i kjelleren. Og
hele tiden be om at ingen gikk langs huset, eller parkerte bilene der. Hver høst og vinter var dette tema.
Kanskje et gjerde kunne avhjulpet slik at ingen kommer for nær  huset inntil helletaket blir fjernet. - ? -
 
Kjære "Realen", jeg takker for å ha hatt en slik unik arbeidsplass i mange år, og håper politikerene nå finner de midler som
trengs for at de flotte ungdommene vi har her får beholde deg i generasjoner fremover. Både du og de er verd hver eneste krone ! ! !
 
                                                              Hilsen
                                                                         Astrid U. Myklebust
                                              

SVELGEN SENIORDANSELAG: 30.11.2005

Fråsegn frå Svelgen seniordanselag.
 
Vi er samde med deg i at at det dei siste åra har vore manglande vedlikehald av bygningen, men vi vil samstundes peike på at det har vore brukt store summar til å ruste opp huset  til slik det står i dag. Bygningen er det eldste offentlege bygget i Svelgen og politikken inntil no har vore at dette skulle takast vare på - til liks med dei jamgamle bustadane i G. S. veg i sentrum.
 
For oss som dansar seniordans er lokala svært godt eigna - her er ikke bord og stolar som må ryddast vekk og setjast på plass att.  Gamleskulen er mykje brukt både til ballett, seniordans, dagtilbod,keramikk mm.
 
Det vart sagt i intervju med Firdaposten at det ramlar heller ned frå taket "titt og ofte" - dette meinar vi er noko overdreve. Etter som vi forstår er det når det rasar snø av taket det er fare for at heller kan løsne. I fjor vart inngangen på oppsida brukt også til "Real-brukarane". Det må også kunne gjerast i vinter.
 
Samfunnshuset har sine aktivitetar som basarar, konsertar,bingo, teater, revyar, foreiningsmøter, skulemusikk ++.  Samfunnshuset er eigd av lag og organisasjonar i bygda - kommunen har i lita grad vore inne med midlar bortsett frå kinostøtte til barnefilmar og sume år tilskot til forsamlingshus.
 
Seniordanselaget er i tvil om det er slik at Bremanger kommune vil selje Gamleskulen for å kjøpe Samfunnshuset.
 
Vi ynskjer at Gamleskulen må følgast opp med vedlikehald slik som andre kommunale bygg.
SVELGEN SENIORDANSELAG.
Anne Lise Gilleshammer - e.f.
 

Vil ha kino!! 15.11.2005

Nei no bør kinoen komme tilbake snart. Med så mange nye filma ute vil kinoen
tjene litt, dersom det blir på riktige dagar.... slik som fredag og lørdag

 

Hiru Nadan


REALEN 14.11.2005

 
Som eigar av bolig- og forretningsfløyane på Samfunnshuset er eg svært skeptisk til flytting av undomsklubben ned til Samfunnshuset. Eg har fleire leiligheiter i dei endane som ligg vegg i vegg med midtblokka, og der er både born og eldre som leigetakarar. Huset er bygd i betong og lyden forplantar seg godt i veggane. Slik som då eg sjølv gjekk på Realen, er høg musikk til discoen ein del av moroa, og dette passer svært dårleg i same hus som det bur folk.
 
Eg har ikkje blitt kontakta verken av Samfunnshuset A/L, eller kultursjefen i denne samanheng, men kan allereie no seie at eg kjem til å uttale meg negativt til ei slik flytting.
 
Eg vil og sei at eg er samd med dei argumenta som ungdomen ellers har kome med i denne debatten, og synest det er bra å sjå at ungdomen tek tak i dette og kjempar for klubben sin?
 
Eit anna moment i saka er kva kommunen har tenkt å gjere med bygget dersom dei flyttar Realen. Huset vil likevel stå til nedfalls, og kosnadane vil stige for kvar dag dei ikkje tek tak i problemet. Eit godt eksempel er firmannsbustaden lenger oppe i Skulevegen. Der venta kommunen så lenge med å gjere noko at bygget rotna ned og vart ubebueleg. Kommunen sitt økonomiske argument for denne flyttinga er av svært kortsiktig karakter, og er etter mi meining eit godt døme på kommunen si evne til å forvalte sine eigedomar.
 
Med helsing
 
Dyrstad Eiendom
v/Allan Dyrstad

Malin Valberg Svarstad

Realen - må bli der den er! 13.11.2005

Realen - må bli der den er!

I alle år har Realen våre ein god ungdomsklubb for ungdomane i Svelgen.
Ein gler seg frå ein begynn på skulen til å få lov å "gå på Realen".

No går eg sjølv på vidaregåande. Men eg kan faktisk fortsatt benytte
meg av Realen. Og det er godt å ha noko å "komme heim til".

Eg må berre seie meg einig med Malin Sandvik. Det er heilt absurd at
ein ungdomsklubb skal måtte ligge midt i sentrum. Der føregår faktisk
alkoholservering, både på hotellet og på Lasse`s.
Meinar de at ungdommen skal spasere midt i eit alkoholmiljø?
Eller vil de at ungdommen skal bli låst innpå samfunnshuset?
Det er totalt absurd.


Ein kan ikkje skyve vekk realitetane, det ER og forblir eit
alkoholmiljø i Svelgen SENTRUM.
På lasse`s blir der servert alkohol, og strippekveldar. Er dette noko
ungdommen skal vere midt i?

Og når vi har gleda av å ha ein ungdomsklubb litt oppafor sentrum, så
må vi vell få ha den der?

Vil og leggje til noko Arvid S sa :
" Samfunnshuset ligger tett i tett med leiligheter med kanskje folk
som skal på arbeid om natta eller om morgen igjen".
Det stemmer. Kva med dei då? Kva med alle dei som bur på samfunnshuset.
Skal dei tole høglytt musikk kvar einaste fredag, fordi VI ikkje kan
ta vare på eit ungdomshus?

Bremanger kommune er ein kommune med god råd. I hvertfall i forhold
til andre kommunar.
Vi må ha pengar nok til å restaurere Realen.
Dessutan er det ikkje bere penger vi må tenkje på.
Dettte gjeld samfunnet i Svelgen. Ungdomane treng ein plass å vere.
Keramikkgruppa treng ein plass å vere. Og seniordansarane treng ein
plass å vere.


Fram til no har eg kun lese innlegg frå Gunnhild Berge Stang, der ho
legg vekt på pengar og kva alt vil koste.

Meinar du, Gunnhild Berge Stang, at ungdomen skal spasere rundt i eit
alkoholmiljø? Eller meinar du at ungdommen skal bli låst innpå
samfunnshuset?

Tenk litt samfunn.



- Malin Valberg Svarstad

Ligg best til der den ligg 11.11.2005

Ungdomsklubben ligg best til der den ligg i dag. Realen ER ungdomsklubben vår! Det kjem aldri til å bli det same visst ein liksom skal flytte ungdomsklubben til samfunnshuset! Realen er laga til slik ungdommen vil ha det. Vi trur neppe at samfunnshuset på nokon måte kan bli laga til like bra som det Realen er! Det er på ein måte heilt tilpassa oss!

 

Når det gjeld flytting på samfunnshuset så kjem det sikkert til å bli dyrt å lage til der sånn som ungdommen vil. Sjølv om det kjem til å bli dyrt å restaurere Realen igjen, så vil vi påstå at dette er det beste alternativet! Vi likar Realen som den er, og det kjem til å bli sjukt trist om vi ikkje får ha den lengre! Det er lett å setje i gong ei kronerulling for å skaffe nok pengar til restaurering av Realen!

 

Dessutan så ligg samfunnshuset midt i sentrum. Realen ligg rett oppafor sentrum. Vi treng ikkje klubben meir sentralt enn det.. gjer vi vel? For at klubben skal ligge sentralt nok betyr ikkje det at vi må ha det på det mest sentrale huset i bygda!

 

Laurdagane brukar det ofte å vere forksjellege arrangemet på samfunnshuset, og av dette blir det mykje rigging og styring av. Dei må jo då bruke fredagen til å stelle i stand til sine arrangement med rigging av lys, testing av lyd og liknande. Då blir vi berre gåande i vegen for dei, og dei gåande i vegen for oss!

 

Når du kjem ut døra på samfunnshuset vert du møtt av hovudvegen, der køyrer det bilar! Av og til bilar i høg fart! Og ungdom mellom 13 og 19 år har vertfall ingenting å gjere i Svelgen sentrum når det er alkoholservering berre nokre få hundremeter bortafor der vi liksom skal få klubb. Det er ein rusfri ungdomsklubb og difor er det lite gunstig å ha klubben rundt der det faktisk vert servert alkohol! Samfunnshuset ligg jo midt i mellom hotellet og Lasse’s. Det vil då trekkje folk derifrå opptil samfunnshuset og folk frå samfunnshuset nedover i sentrum.

 

Dessutan er det ikkje berre ungdomen i Svelgen huset er tilpassa for. Sjå for eksempel keramikkgruppa og seniordansarane som og har skreve innlegg! Dei treng Realen like mykje som vi gjere, dei har like lite lyst å miste Realen som vi. Dei har sine rom der, og vi har våre!

 

Alle dei eg har prata om om selging av Realen har vore einige med synspunkta mine! Alle som har vore ungdom i Svelgen etter ungdomsklubben vart ”stifta” har eit godt forhold til Realen, sidan det er ungdomen som sjølv har laga i stand sin eigen ungdomsklubb!

 

 

- Malin Sandvik


STIF HEIMESIDER 11.11.2005

Kan være lurt å oppdater sidene, det er ikke så interessant med treningstider i fra 2003. Eller?
Kan være greit å vite når div treningstider er i 2005/2006
 
Hilsen Britt Mulelid

Nei - Gunnhild no går du over streken. 10.11.2005

 Diskusjonen om sal av Gamleskulen kan ikkje avfeiast som synsing. Dette bygget er eit av dei få i Svelgen som er  ein såkalla "historisk bygning". For nokre år attende var huset i ein elendig tilstand. Eg var sjølv med i lag med Svelgenungdomen å arbeidde på dugnad for å få rydda kjellaren. Etterkvart kom det også midlar til slik at kjellaren vart sett i stand til å gjere nytte som ungdomsklubb.
Seinare vart det gjort ein kjempejobb med å oppruste klasseromma, kjøkkenet, handikaptoalett, trappeheis og ikkje minst skifting av vindauge i same stil som i gamal tid. Så vidt som eg huskar fekk kommunen ein god  del prosjektmidlar til dette arbeidet. Huset er  godt eigna til mange slags aktivitetar og det er mykje i bruk. Eg har snakka med folk som eg trur har greie på kva som må gjerast - og det rett som du seiar at taket må reparerast. Det er dårleg festa skiferheller som kan ramle ned som er det mest akutte problemet.
 
Dersom kommunen skal leige lokalitetar på Samfunnshuset til ungdomsklubben "Realen" så vil nok det også koste pengar, så økonomisk vil det ikkje vere den store gevinsten. Samfunnshuset er eigd  og driven av organisasjonane i bygda. Den største luteigaren er fagforeinga SKAF. Eg trur ikkje Bremanger kommune er luteigar. Det er viktig at Samfunnshuset får inntekter, men dette er ikkje rette vegen å gå.
Anne Lise Gilleshammer

Kultursjef Gunhild Berge Stang

Ser fram til møte på Realen 10.11.2005

Eg vil nok ein gong få understreke kor stor pris eg set på engasjementet rundt Realen. Skal vi klare å mobilisere økonomi til å sette huset i forsvarleg stand, så må det press til. Saka er: Tala på kva ei rehabilitering kostar og kva som er behovet, har vore presentert for politikarane fleire gonger før, seinast i fjor på desse tider i handlingsprogrammet for 2005. Dei har likevel ikkje funne rom i budsjetta sine til å prioritere dette.
 
No er situasjonen alvorleg, vi kan faktisk risikere å måtte stenge huset pga sikkerheit om ikkje det vert gjort noko raskt. Det er taket som kostar mest, mellom 500-600 000 minimum. Total rehabilitering vil koste vel 1,2 mill. Om politikarane finn desse pengane så er det flott!
 
Eg har sendt saka ut til høyring til alle faste brukarar. Eg forventar ikkje at folk utan vidare skal akseptere eller seie seg samde i eit sal. Men, eg forventar at folk set seg inn i alternativet før eit bestemme seg for eit standpunkt. Mykje av motstanden som har kome fram tykkjer eg baserer seg på synsing. Vi veit ikkje enno kva samfunnshuset kan tilby av tilrettelegging for klubb, difor tykkjer eg det er dumt å avvise alternativet før ein veit kva den inneber. Når vi har funne ut kva samfunnshuset kan tilby, så meiner eg tida er inne for å ta eit endeleg standpunkt - også for administrasjonen i Bremanger kommune.
 
Eg ser fram til eit interessant møte på klubben fredag!
 
 
Gunhild Berge Stang
Kultursjef
 

Kom på Realen fredag! 09.11.2005

Ser at ungdomen i Svelgen får ein del støtte i denne saka no, så kanskje en
kan oppfordre alle som vil sei si meining om saka til å gå på dette
allmøtet?
Då meiner eg både noværande medlemmar og klubbmedarbeidarar, tidlegare
medlemmar og klubbmedarbeidarar, foreldre, politikarar, andre brukarar av
huset osv.
På dette møtet vil vi kanskje også få vite litt meir om dei eksakte planane
til kommunen når det gjeld denne saka.
Dette kan med andre ord bli ein svært interessant kveld!

Til Anita M. Ingebrigtsen; Ideen din om kronerulling var jo ein god ide!
Kanskje det også hadde vore muleg å få med nokre av dei ulike
bedriftene/butikkane i bygda til å gi/vise si støtte?

Silje F. Tolstadløkken
-Tidlegare medlem av Realen-

Realen må ikke selges! 09.11.2005


Svelgen Keramikk har betydelig interesse i å beholde Realen innenfor
kommunens rammer.
Vi er et lite lag, men vi har stor glede av å drive med keramikk i Realens
keramikk verksted.
Lokalene er nesten daglig i bruk av medlemmer som er kreative og aktive.
Det finnes ingen andre tilsvarende lokaler i hele Svelgen, som vi kan
bruke.
Vi tilbyr keramikk kurs både vår og høst, og slike kunstneriske
kulturtilbud  er det ikke mange av i Svelgen.
Å få lov til å utrykke seg kreativt gjennom å arbeide med leire, er sundt
for sjelen.

Dessuten er det svært hyggelig å arbeide på værkstedet, når det syder av
barnestemmer, høy mysikk, trommeøvelser, gammeldans m.m. i gangene rundt.

Det får huset til å leve!

Vi i Svelgen Keramikk er i allefall enige om at salg av Realen vi skade
kuturtilbudet i bygda.

Hva med en kronerulling?

Anita M. Ingebrigtsen
- Styreleder i Svelgen Keramikk-


Solidarisk med ungdomen 09.11.2005

Svelgen Seniordanslag gir si fulle støtte til ungdomane som  protesterar mot sal av gamleskulen på Naustneset. Seniordansarane er også brukarar av huset kvar tirsdagskveld. I går kveld vart saka drøfta - og vi kom til ein slik konklusjon
1. Vi stiller oss solidarisk med ungdomane som vil behalde lokala .
2. For oss seniordansarar er det også svært godt eigna lokaler.
3. Det gamle skulehuset er verdt å ta vare på slik det står - i Svelgen er det ingen andre offentlege bygg frå "gamal tid"
4. Kommunen har kosta på huset store summar innandørs og sett inn flotte nye vindauge.
Helsing Seniordansarane
- ALG
 

Politiker Espen Gulliksen:

- Vi venter på regnestykket 09.11.2005

Bremanger kommune er en kommune med få innbyggere, og med fraflyttingsspøkelset hengende over hodet. Vi opplever stadig at ungdommen flytter ut i forbindelse med videregående utdannelse, og at ikke alle kommer tilbake for å bosette seg.
 
Vi driver i dag tre ungdomsklubber i kommunen, og det skal vi være stolte av. Jeg tviler på at noen kommuner med så få innbyggere, selv om de er geografisk store, driver like mange ungdomsklubber. Vi har sånt sett et meget godt tilbud til ungdommen.
 
Omsider er alle klubbene også inne i forholdsvis gode lokaler. De er i hvert fall i lokaler de trives i. Vi har hatt ungdomsklubber i kommunen som har hatt klubbkvelder i selskapslokaler og skolens lokaler, og dette har ikke vært udelt vellykket. Det er derfor veldig uheldig om vi skulle ta et langt steg tilbake ved å selge selve hjørnesteinen i ungdomsarbeidet vårt, og losjere ungdommen inn i et selskapslokale på nytt igjen. Tilbudet til ungdommen, med dagens lokaler, er meget bra, og kan minne ungdommen om at vi gjorde noe ekstra for dem i oppveksten. Noe de kanskje vil unne sine egne barn, og som kan få dem til å bosette seg her som voksne. Slike ting må vi ta vare på.
 
Realen er meget viktig for Svelgen - ungdommen, og andre brukere, selvfølgelig. Det er her de føler seg hjemme, og det er på en måte "deres hus". Samfunnshuset, eller andre alternativer som ikke kan innrettes like mye etter ungdommens behov, vil aldri bli det samme.
 
Kostnadene til flytting av klubben til et annet lokale, samt tilpassing av dette nye lokalet etter ungdommens behov, vil neppe bli mye rimeligere enn å koste på Realen det den trenger. Realen er "ungdommens hus" i Svelgen selv om det er andre brukere der også. De har på en måte et slags eierforhold til dette huset. Samfunnshuset eller andre alternative lokaler vil antakelig aldri bli noe slikt.
 
Kommunen har nå begynt å selge unna en del av eiendommene sine. Hittil har det dreid seg om skoler og andre bygg som stort sett ikke har vært i bruk, og som bare har påført kommunen utgifter. Flere eiendommer skal sikkert også selges, men det må jo vurderes hvilken verdi eiendommen har for kommunen og dens innbyggere, opp mot hva det vil koste å sette det i brukbar stand.
 
Foreløpig har vi som politikere ikke sett noe konkret regnestykke på hva som må gjøres med Realen, og vi venter forsåvidt at vi kan få en sak på dette om ikke så altfor lenge. Inntil da er i hvert fall ingenting avgjort. Jeg vil også tro at det er politisk vilje til å la Realen bestå når saken en gang blir tatt opp til behandling.
 
Uansett setter vi politikere stor pris på engasjementet ungdommene viser når det er en sak som virkelig opptar dem. Realen er verd å slåss for, og det gjør dere virkelig bra.
 
Espen Gulliksen 

angåande Realen, så vil eg berre få sei til alle svelgarar:

 

Eg har snakka med mange vaksne om nedlegging av Realen, og alle er tydeleg imot dette, og synest det er eit absurd forslag. Men kvifor er det alt eg høyrer? Kvifor er det ingen som seier noko imot? Det hjelp faktisk ingenting å berre sitje heime med ei sterk meining utan å ytre den! Ver litt engasjert! Det gjeld både unge og vaksne! Ikkje sit der og tei når det er viktig at noko blir sagt!

 

Når eg likevel skriv her, så må eg få sagt at om ikkje kommuna ser seg råd til å bruke 1,5 mill på ungdommen i kommuna, så må dei tenke seg litt om. Kva er det som eigentleg er viktigast?

 

marte ytrehus førde


- Nei takk til flytting 04.11.2005

Nei takk eg synes ikke det at realen skal flyttes eller legges ned.

Marte og silje dere har noen gode poeng der når det gjelder alt dere har skrevet.

Det kommer til å koste mer enn 1,5mil for å ominnreiast diskotek, kafe, rockeverksted osv. dersutten ungdommene i dag liker å ha høy musikk, så eg synes det at det er et dårlig valg å ha realen på samfunnshuset.

Samfunnshuset ligger tett i tett med leiligheter med kanskje folk som skal på arbeid om natta eller om morgen igjen.

PLUSS at samfunnshuset ligger så tett at med lasses. På lasses er det mangen som klarer å smugle ut øl og tobakk ut av lasses. Og det er ikke så positivt for ungdommer som er under 18…. Bare tenk på at dei som tar alkohol ut av lasses klarer å gi ungdommene øl det er bare negativt.

 

Vist realen flyttes til samfunnshuset så går ikke eg mer på realen… realen er best der den er no… eg ville heller ha brukt de pengene dere hadde tenkt til å bruke for å få realen flyttet ned til samfunnshuset til å pusse opp realen der den er no.

 

Hilsen Arvid S (AK)

 


- Finn ditt prosjekt - hjelp andre! 01.11.2005


..

Det er sjelden ytringar på svelgen.no gleder meg eller engasjerer meg
stort. Men når eg las gjennom Stig si, så vart eg glad!
Slike påminnelsar treng vi fleire av, året gjennom.
Om dei bryr seg at vi gir, i politisk forstand, er eg mindre sikker på.
Kvar månad får eg sjølv eit par hundre spenn trekkt ifrå kontoen min,
desse går forøvrig til eit humanitært hjelpeprosjekt i Asia.
Savnar eg dei pengane? Kan ikkje akkurat seie at eg går personleg konkurs!
Dei fleste av oss har råda til å gi litt pengar til slike formål.
Om eg bevegar meg litt vekk ifrå Gjerde si utfordring om å sende hjelp
til Pakistan, så får det våge seg.
Eg anbefalar deg å finne "ditt" prosjekt. Engasjer deg, les og lær, då
du vil få mykje tilbake!
Reint drikkevatn, mat (om ikkje mangel så feilernæring), og medisinar er
det eit skrikande behov for mange stadar.
Ikkje alle kriser/uverdige leveforhold får sine minutter i tv-kassa, men
dei eksisterar like fullt.
I Pakistan som i Nepal, Indonesia, Kambodsja, Bangladesh, Thailand og
Vietnam for å nevne nokon. Og det kún i Asia!

Med beste helsing
Tore Jan Skarstein

EI HÅNDSREKNING TIL JORDSKJELVOFRA I PAKISTAN 31.10.2005

 

 

Nylig hørte eg på uttalelsar fra Torbjørn Berntsen og Yngve Hågensen om vår materielle velstand og viste til bl.a. kjøpehysteriet før jul. Og i forbindelse med dette uttalte Torbjørn at å gi 1000kr. til jordskjelvofra ”det vil være ei julegave det”.  

Eg kunne ikkje berre la dette passere, så denne julegava vil eg gi.

Når vi veit at Pakistan er eit muslimsk land vil det også være svært gunstig å stille opp for dei, og vise at vi i den vestlige verden også kan bry oss og hjelpe i nød, vi er jo effektive og ressurssterke når vi går til krig og slippe bomber.

FN burde få ei sterkare økonomisk stilling slik at dei er rusta for slike katastofer, men då må alle vestlige lang stille opp om dette. 

I Pakistan går det fort mot vinter slik at hjelpa haster, vi tar utfordringa og betaler inn snarest kr. 1000,- til hjelpearbeid, håper at også andre blir med.  

 

mvh

Stig Gjerde


Realen ER ungdomsklubben 29.10.2005

Å erstatte Realen med samfunnshuset, blir aldri det samme uansett korleis
ein vinklar det...
Av den grunn må eg berre seie meg heilt einig i det Marte Ytrehus Førde
skriv nedanfor.
Dei aller fleste i Svelgen har, eller har hatt, eit forhold til Realen.
Enten som tidlegare medlem som meg sjølv, dagens medlemmar eller foreldre
til medlemmar, og eg trur det er fleire som vil være med å "beskytte" den!

Foreldre i Svelgen gir uttrykk for at dei synes det er dumt at ungdomen
ferdast gatelangs i Svelgen på kveldstid, dei veit ikkje heilt kva dei
eigentlig driv med inne i sentrum. Men pga Realen, og husets beliggenhet,
har ein del foreldre fått ein slags trygghet.

Gunhild Berge Stang skriv klart og tydeleg at ho ikkje vil legge ned
ungdomsklubben i Svelgen. Ho vil berre flytte han...
Men dette ER faktisk det same som å legge han ned, i og med at samfunnshuset
ALDRI vil kunne erstatte Realen og dens funksjon!!!

Eg kan til ein viss grad forstå at det er pga økonomiske problem, men kvifor
skal slike problem så og sei alltid gå ut over dei som aller mest treng eit
godt tilbod??

Korleis løysinga evt skulle bli om ein flytta klubben ned på samfunnshuset,
lurar også eg fælt på...
Uansett, skal ungdommen få ein stad dei trivast der nede, så kan eg love
dykk at det også kjem til å koste pengar...

Silje F. Tolstadløkken

Det er Realen vi vil ha! 28.10.2005

Uansett om vi får eit tilbod i samfunnshuset eller ikkje, så er det framleis ikkje realen! Det er realen vi vil ha, og det står vi for så lenge huset står!
 
Samfunnshuset er eit populært hus for basarar og liknande, men for ungdom? Kva med dei dagane då samfunnshuset skal ha basarar på laurdagar, skal vi liksom bruke huset som ungdomsklubbhus medan vaksne går om beina på oss for å stelle istand?
Samfunnshuset er og blir eit samfunnshus, og ikkje ein opphaldsstad for ungdom. Skal huset omgjerast slik at det bilr meir for ungdom, må det også leggast inn store summar til det.
 
Kva skal vi forresten gjere nærmare sentrum? Spelar det noko rolle for oss ungdommar då? Eg trur ikkje det er så mange av oss som har problemar med å gå det 200 metera ned til sentrum frå Realen. Ein vert også lenger vekk frå den einaste butikken som er kveldsopen, nemleg Statoil. Realen er perfekt plassert der han er.
 
Eg vil gjerne ha eit svar frå kultursjefen om kva vi treng huset nærmare sentrum for!
Eg vil gjerne også vite kva kva for rom du tenker som faktisk kan brukast som diskotek. Hugs at annlegget er kraftig, og lyden høg. Så rommet må ikkje vere for stort, og heller ikkje så nært der folk sit og ser på tv og liknande, slik at det forstyrrar.
 
Marte Ytrehus Førde

REALEN 27.10.2005

 
Eg vil framfor alt takke for tilbakemeldingar og engasjement for ungdomsklubben. Det er nødvendig med slike tilbakemeldingar slik at politikarar og administrasjon veit "kor landet ligg" og at klubbarbeidet må prioriterast
 
Så må eg rydde opp ei stor misforståing: EG VIL ALDRI LEGGE NED UNGDOMSKLUBBEN I SVELGEN!! Skal den leggast ned, så får nokon andre gjere det!
Eg har forslått at vi må vurdere å ha klubben andre stader enn i Realen, til dømes i samfunnshuset. Dersom eit sal av Realen fører til at vi må stenge klubben, så går eg inn for å halde på Realen i det lengste. Problemet er at Realen er i så elendig stand at det er eit tidsspørsmål før ein kanskje på stenge huset. Då er spørsmålet om vi skal bruke 1,5 millionar på å ruste opp huset (pengar vi ikkje har), eller bruke pengar på å skape eit godt tilbod for ungdommane i samfunnshuset. Det er heilt klart at dersom ungdommane ikkje lenger får vere i Realen, så må de få eit alternativ som de kan vere fornøgde med. Eg er ikkje fornøgd så lenge de ikkje er fornøgde!!
 
Kvifor eg trur samfunnshuset kan vere eit godt alternativ:
* de kjem nærare sentrum
* Samfunnshuset har mange rom og etasjar som med litt innsats kan ominnreiast slik at det blir kjekt for dåke å vere der. Der er moglegheiter for areale til både rockeverkstad, diskotek, kafè osv
 
Vidare er det klart at "dei vaksne" må vere innstilt på at ungdommane får sette sitt preg på samfunnshuset dersom dei skal bruke det som klubbhus. Om vi går for ei slik løysing, syns eg difor det er viktig at ungdommen har ein representant i styret
 
Kinoen i samfunnhuset er no lagt ned, det er synd med tanke på at ungdommane var dei som brukte kinoen mest. Kommunen har ikkje økonomi til å gå inn å støtte kinoen meir enn vi gjere i dag. Ved å ikkje bruke masse pengar på Realen, kan vi kanskje heller bruke litt meir på å skape aktivitetstilbod? Kunne det vere ein idè at ungdommen fekk vere med å drive kinoen, plukke ut filmar osv? Dette syns eg vi må finne ut av.
 
Vi i kommunen har ikkje bestemt enno om vi skal gjere det sånn eller sånn. Vi må no prøve å finne ut av kva dei ulike alternativa kostar oss, og så skal ungdommen få rikeleg høve til å uttale seg i saka. Vi kjem til å ta opp saka til drøfting på klubbkveld og i ungdomsrådet!
 
 
Gunhild Berge Stang
Kultursjef
 
 
 
 

Hey hey 24.10.2005

 

 

Eg synes ikke noe om at realen skal selges… faren min var med å starte realen da han var ung… og eg synes det at realen er en fin plass for alle ungdommer som liker å være ute med venner. Vist realen forsvinner, forsvinner også ungdommene!!!! Min meining er at realen ikke skal bli selgt. Ungdommene må ha en plass for seg selv uten foreldre som maser hull i hode på de.

 

Hilsen Arvid Sivertsen


...fullstendig av skaftet 22.10.2005

Viss det er fakta at kommunen virkelig vurderer å selge "Realen", så må eg
sei at no har det blitt bevist at dei har gått fullstendig av skaftet...

"Realen" er vel framleis den einaste staden tenåringer/ungdommer har å
"henge" på i Svelgen?
Er det nokon som i det heile har tenkt på kva følger det KAN få om dette
blir gjennomført?
Ungdomen treng ein trygg stad å vere, der dei kan møtast, treffe vener og
andre vaksne som er der for deira skuld,
og berre få vere seg sjølve! Ungdomen treng å få være i eit trygt miljø der
dei treff sine "eigne".
Med "andre vaksne" meiner eg då andre vaksne enn eigne til tider "masete"
foreldre.

Ungdomen får være med å styre klubben, dei blir hørt og inkludert, og dei
lærer på denne måten at dei må være med å ta ansvar sjølve for å kunne
oppretthalde dette tilbodet.
"Realen" har eksistert i mange, mange år, og har alltid vore eit populært og
godt nytta tilbod til ungdommen.
Dette også på grunn av dei eldsjelene som opp gjennom årene har hatt jobben
sin der oppe!
Det er folk som verkeleg har tatt jobben sin alvorlig, og vore der for
ungdomen!
Her har vi kunna spelt musikk på "Rockeverkstedet", dansa, spelt ping-pong
eller biljard, eller berre prata i kafeen.
Hadde vi behov for å prate med ein vaksen om noko, var døra alltid åpen for
oss der også!

Å erstatte denne etter mi meining, unike klubben, med samfunnshuset vil
ikkje fungere i heile tatt..
Følelsen av at det er ungdomen sin stad vil forsvinne, og då vil dei heller
ikkje involvere og engasjere seg på same måten som no. Og då vil dei heller
finne andre alternativ...
Når det gjeld "Realen", så har ungdommen satt sitt preg på den opp gjennom
åra. Dei har fått vere med å ta avgjersler angåande måling, fargeval, dei
har vore med å tegna og snekra ny DJ-bod osv.
Dei har fått klubben sin slik dei ville ha den!
Så ikkje ta frå dei dette!

TIL MARTE YTREHUS FØRDE;
Viss det no blir aktuelt med salg av Realen, kvifor ikkje starte ein
protest-/underskriftskampanje?
Kanskje dette kan hjelpe? Det vil i alle fall gi dykk mykje støtte, då eg
trur det er mange som støttar dykk i denne saka!
Mi underskrift får du i alle fall!!
Silje F. Tolstadløkken

SELGING AV REALEN 21.10.2005

Eg synest at eit forslag om å selge realen ikkje burde vurderast ein gong. Realen har i mange, mange år vore ein fast "henge"plass for ungdom i Svelgen, og dei fleste som ikkje går der lengre, har fortsatt mange minner om den tida då Realen var fast kvar fredag. Ungdom i Svelgen har ikkje mange fritidstilbod utanom idrett, og skal det no skrenkast inn til endå færre? Meiner kultursjefen seriøst at å nytte samfunnshuset kvar fredag vil skape same gleda? Kor skal dei då gjere av seg der inne? Er planen å leige den vesle salen og late ungdommane sitje der oppe og spele kort heile kvelden? Eller skal eit par stykk stå nede i storsalen og danse i mørket og kulda? For samfunnshuset er og blir et stort og kaldt sammfunnshus. Det er ingen plass for ungdommar å henge fredagskvelden. På realen er der fleire ulike tilbod, fleire ulike rom, og ulike ting å finne på. Kvifor skal ein selge realen, som er eit godt tilbod til ungdom, som held dei inne og i aktivitet på fredagskvelden, som er eit sosialt tilbod, og som er prissett av alle ungdommane i Svelgen? Eg synest forslaget er heilt meiningslaust, og eg er sikker på at dei fleste av ungdommane i Svelgen vil seie seg einig med meg! Realen er kanskje ikkje det flottaste tilbodet her i verda, men ungdommane i Svelgen har ein stad å vere, ein stad som passar perfekt for dei ungdommane som er her. Vi er kanskje ikkje så mange, men vi treng like mykje Realen! Den har utvikla seg i riktig retning igjennom åra, og er framleis ein like god plass for sosiale aktivitetar på ein fredags kveld, som den alltid har vore.

 

Marte Ytrehus Førde


Samhandling i Svelgen sentrum 25.09.2005

Nemnda som Arbeidarpartiet har sett ned har eit avgrensa mandat. Det som var drøfta i styremøtet var å få fram saker til politisk/administrativ handsaming i kommunen for området frå Riseelva til og med parkeringsplassen til kyrkja. Likeeins legge opp til ei samhandling med STIF, Coopen, Hotellet og andre næringsverksemder i området. Nemda har ikkje hatt møte enno, men vi vonar å få dette til med det første. Ta kontakt - fortel oss kva de meinar,gode sambygdingar.
Anne Lise Gilleshammer

SVELGEN SENTRUM
 
Kjempebra at Arbeidarpartiet no står fram og erklærar at partiet vil prioritere utforminga av Svelgen senteru. Gruppa som partiet har sett ned for å arbeide med saka, ber om posetive og gode idear.
Eg ser dei slapp vente lenge. Forslaget som Jostein Eimhjellen, på vegne av fleire straks stod fram med, "Svelgen park, gjestehavn og Camping", har i grove trekk brei komme oppslutning. Grip derfor innvitasjonen til samarbeid med gruppa bak dette forslaget og til andre grupperingar med lignande forslag, forslag som tidligare er levert kommunen.
No veit vi at området mellom Svelgselva og Riseelva ikkje skal nyttast til industriareal, men nyttast slik som fastlagt i siste reguleringsplan. Eit iniativ bør derfor takast for at ny tomt vert etablert til verksemda, Bygg og Reinholdsservice AS, som i dag ligg på område. Industriens ansikt til bygda frå nord, bør bli Elkems kontorbygg og garderobebygg.
Eit område til parkeringsplass ved Risevatnet bør kommunen sørge for.
Så til det enklaste av alt, gruppa nedsatt av Arbeidarpartiet bør sørge for, at kommunen snarast kjem med pålegg til Coop Marked Svelgen, om at deiras foretningsbygg i Svelgen sentrum, vert skikkeleg malt.
 
Finn Steinset 

Konkrete planar for Svelgen sentrum 23.09.2005

 

Her er eit forslag som Svelgen Amcarkubb, Jostein Eimhjellen og Andre Vistnes begynte å jobbe med i fjor sommer. Teikningar og meir konkrete planer er under bearbeiding.

Vi  forsetter no dette arbeidet og håper på eit god samarbeid med nemda fra Arbeiderpartiet og nye krefter i Bremager Vekst.

 

SVELGEN PARK, GJESTEHAVN OG CAMPING

 

Forslaget < Svelgen park, gjestehavn og camping > dekker fleire store manglar og behov.

Ved å samle fleire  interessegrupper på samme området vil alt i ein samanheng bidra til at dette kan bli ein suksess. Ein vil få større oppslutnad og det vil  vere lettera å få tilført økonomiske midlar til prosjektet.

 

Forslaget innebærer:

 

1  Aktivitetspark/festivalområde med  utescene.

- På parkdelen er det rom for forskjellige aktiviteter som kan bli bygd etterkvart

Det viktigaste i første omgang vil vere at ein får opp eit scene bygg og at området blir fint innegjerda og beplanta. Med eit permanent scenebygg i Svelgen kan kven som helst enkelt arrangere konserter og ein vil få opp aktivitetsnivået i sommerhalvåret. Område kan og nyttast til feiring av 17. mai, jonsok, kulturarrangement og andre aktivitetar.

.

2 Camping / Parkering

Nærmast elva, tilknytta parken bør det vere mogleg for bilturistar å campe.

Her bør ein sette opp eit stort informasjonskart som viser turstiar, moglegheiter for overnatting, grill osv.

 

3  Gjestehavn

Fyllinga mot riseelva bør fint oppmurarst, og det blir lagt ut flytebrygger på begge sider langs kanten (moglegheiter for å fylle diesel og vatn).

 

4  Sanitærbygg

Eit felles sanitærbygg som kan brukast av både parken , bil og båtturister samt Svelgen Båtforening

 

- Lasse's  vil  ha interresse av å drive service opp mot dei turistane som skulle havne   her. Dette bør også vere bra for Norway Adventure, reiselivsaktørar og handelstanden generellt.

 

 

 Prosjektering , gjennomføring og drift.

Parken/ festivalområdet bør bli ein eigen stiftelse med eit nedsatt styre.

Grunnregelen skal vere at parken skal kunne nyttast av flest mogleg.

 

Ein må gå gjennom kvart enkelt element i parken , og få fram ein totalkostnad uten medrekna dugnadsinsats og spesialtilbud. 

Vidare bør ein henvende seg til næringslivet i Svelgen for å sjå om ein kan få gode tilbud på materialleveransar og arbeid som ikkje kan gjerast på dugnad (dette sidan  prosjektet er  nyttig for allmenheita, og vil vere eit bidrag for å halde oppe samfunnet.)

 

Når ein trekker fra for gode tilbud og dugnad  vil kostanden for  prosjektet vere nærmast  halvert.  Dette beløpet håper vi at politikerane kan avgjere at Bremanger kommune skal bidra med å framskaffe (eventuelt andre sponsorar).

 

 

Vårt neste skritt no er å søke Plan og Utvikling om kr 10 000 som skal brukast til å lage ei   datateikning, utarbeidelse av meir konkrete planer, og kostnader for prosjektet.

Vi vil videre ta kontakt med alle involverte parter for å få til eit samarbeid for eit felles mål.

 

Om prosjektet får god oppslutnad blant folk generelt og næringsaktørar i Svelgen har vi stor tru på at dette vil vere eit enkelt og realistisk prosjekt å gjennomføre.

 

Nøkkelordet blir Samarbeid!

 

På vegne av prosjektet

Jostein Eimhjellen / Christian Gulhaugen


Nemnd for Svelgen sentrum 22.09.2005

Det manglar ikkje på planer over Svelgen sentrum, men no er vel tida snart komen til å gjere noko. Det var mykje bra med sentrumsplanen som vart utarbeidd etter initiativ av Bremanger Vekst, men diskusjonen dreia seg stort sett om "kanalen" mellom Hotellet og Rådhuset. Dette er ikkje lenger tema - det blir ingen kanal!  Arbeidarpartiet drøfta denne saka på siste styremøte og det var då sett ned ei lita nemnd som skal arbeide med å få saka vidare. Denne er samansett av Bjørgulf Myklebust, Geir Ask og Anne Lise Gilleshammer. No håpar vi på å få innspel frå folket i Svelgen. Huset til Shanker har løfta området. Dersom planen om omlegging av vegen ved sjøkanten vert gjennomført -  vil det straks gje eit betre inntrykk. La oss få positive og gode idear! Gjerne her på denne sida. Helsing Anne Lise

SVELGEN SI FRAMTID 24.08.2005

 

 

Anne Lise opnar varmt med, kjære Finn, det er ikkje fritt for at slikt varmar og eg trur henne på, at desse orda ikkje er meint som ironi.

Når det gjeld hennes motsegn til Jostein Eimhjellen sine beskrivingar av bo forholda i tidligare tider, så fikk hun i dag svar frå Eimhjellen. Svaret han gav, var langt betre enn det eg kunne ha gitt.

Så til reguleringsplanen for Svelgen sentrum. Forstår eg Anne Lise rett, så meiner hun at vi som ikkje vil gå inn for å endre reguleringsplanen vil bidra til å svekke Elkem AS, Bremanger Smelteverk sitt kandidatur for nyetablering.

Dette er å gå langt lenger enn det Elkem AS sjølve gjer i sitt brev til Bremanger kommune. Det bedrifta gjer, er å peike på at området nedanfor riksvegen, mellom verkets parkeringsplass og Riseelva, vil være godt egna for næringsverksemd/industriområde.

Men no er det slik, Anne Lise, at dette området også er godt egna som trivselsområde for folket i Svelgen.

Når vi då veit at Bremanger kommune har fleire industri områder, Rise, Breivika og Birkelia for å nemne noen, så er ikkje dette så vanskeleg. I tillegg har verket store områder i holmane. Område, innkjøpt nettopp med tanke på nyetablering av industri.

 

Finn Steinset


Kjære Finn! 24.08.2005

 På seksti-syttitalet var ironi og spydige kommentarar vanleg i politiske debattar. Eg trudde den tida var over. La oss no diskutere det vi alle er opptekne av - nemleg Svelgen si framtid. Motsegna mi til Jostein Eimhjellen retta seg fyrst og fremst til skildringa hans av buforholda i Svelgen i tidligare tider.( For dei som er interessert i historie er kortversjonen av Svelgen-soga å finne på denne sida - klikk berre på "historie".) Eg held fast ved at med den aldersamansetjinga vi har i dag er framtidsutsiktene for Svelgen dårlige. Det trengs nye arbeidsplassar og politikarane må  på bana for å hjelpe til med dette. Vår ordførarar Kåre Olav Svarstad frå AP har forstått dette, og i samarbeid med fagforeininga jobbar han no aktivt for å fremje Svelgen sitt kandidatur til nyetablering.  Han treng støtte for arbeidet!

Helsing Anne Lise Gilleshammer.
 
PS! Eg har meldt meg på gruppe til "eit finare sentrum" - men iflg. kultursjefen er det så få som er interessert, at det er vanskeleg å starte opp. Kvar er alle som bryr seg?????
 

- Spennende Svelgen.no 24.08.2005

Hei jeg heter Thomas Abelsen og er trykkeriassistent.Når jeg ikke har noe å
trykke er jeg alltid inne på Svelgen.no og leser spennende nyheter.

hilsen
Thomas Abelsen

Frå Jostein Eimhjellen

Svar til Anne Lise Gilleshammer 24.08.2005

Anne Lise Gilleshammer erkjenner at ho har problem med å fatte budskapen i mitt innlegg. Dette kjem klart fram og eg anser difor ikkje det ho skriv som eit motinnlegg.

Poenget var ikkje om det var 520 eller 530 ansatte på Elkem tidlegare..

Eg har heller aldri hevda at eg er i mot industri etablering

Eg skriv derimot at nye arbeidsplasser vil vere gull verd for svelgen

At Anne Lise ikkje har fått med seg at folk i dag setter større krav til bu forhald en tidlegare, er også tydelig. Eg reiv ned 40 små rom i Ungkarsmessa og synest sjølv beskrivelsen "sild i tønne" passet ganske bra. Nabohuset har også gjennomgått ei stor restaurering og ombygging for å tilfredsstille dagens krav til buforhald.

Hovedpoenget i mitt innlegg var:

Om det er mulig å bygge opp industrien og samtidig bevare/gjere sentrum meir imøtekommande, så har den videre utviklinga i svelgen eit langt breiare grunnlag.

Reiser på ferie og melder meg ut av debatten.

Jostein Eimhjellen


Frå Finn Steinset

ANNE LISE GILLESHAMMER HAR EIT ENKELT BODSKAP 23.08.2005

 

 

svelgen.no den 23.8.2005 kjem Anne Lise Gilleshammer med motinnlegg til det Jostein Eimhjellen skriv vedrørande park/industri og framtida for Svelgen.

Anne Lise Gilleshammer er svert raus, hun fortel at det er lov å meine og skrive det ein vil i dette landet og det er tydleg at det er denne retten, hun nyttar når hun kjem med motinnlegg til eit innlegg hun ikkje har forstått.

Anne Lise Gilleshammer, det Jostein Eimhjellen tek opp og vil drøfte er ikkje dei mange brakkeriggane som ein gong var, men korleis vi i dag ynskjer å forme Svelgen sentrum og kva for miljø og trivselstiltak som må skapast, for at folk skal busette seg fast i Svelgen.

I den samanheng trekkjer han fram området mellom Riseelva og Svelgselva. Her meinar han, i motsetnad til Roar Hatlenes, Elkem, at området må utformast som vedteke i reguleringsplan, til parkområde. I samanhengen viste han til at Svelgen Amcarklubb og arkitekt Anders Vistnes i fjord la fram eit forslag for korleis parken skulle utformast.

Sidan Anne Lise Gilleshammer retter peikefingeren mot Jostein Eimhjellen for manglande historiekunnskap, kan det være på sin plass å minne Anne Lise Gilleshammer om at det og er knytt historie til nemnde område. Ei historie som nettopp er knytt opp til fritidsaktivitet og trivsel. No var nok ikkje Anne Lise Gilleshammer kommen til svelgen så tidleg at hun kan minnast innsatsen til dei mange, unge som gamle, då dei opparbeidde fyllinga her til ein idrettsarena med tilhøyrande klubbhus.

Småbåthamna har og si historie, og den er og tufta på miljø og trivsel. Noko leiinga av verket dengong forstod betydinga av.

Dersom Anne Lise Gilleshammer, med sin enkle bodskap ”Svelgen treng desperat nye arbeidsplassar!”, bevist forsøker gje skin av, at det har ikkje Jostein Eimhjellen, eller andre som er mot å omregulere parkområdet forstått, så er det eit råte knep.

For meg var Jostein Eimhjellen klinkande klar, han kryssa fingrane for og ynskte ny industri velkommen. Men han ville behalde den grøne lunga i sentrum for å bevare miljøet og skape trivsel, derfor peikte han på andre velegna område til ny industri i Svelgen.

 

Finn Steinset

 

Ps. Har og registrert at styret i Svelgen Næringsråd vil presisere at Bjørgulf Myklebust sine ytringar og avisinnlegg den siste tida er gjort på vegne av styret i SNR og derfor uttalelser som kjem frå styret og ikkje Bjørgulf Myklebust som privat person.

Eg har sjølvsagt ingen grunn til å tvile på det, men dersom Myklebust ikkje maktar å få lesarane til å forstå dette, har styret tydeleg vis eit problem.

 

FS


Frå styret i SNR

Svar til Eimhjellen Byggservice 23.08.2005

SNR sitt styre vil gjerne uttale seg om siste del av innlegget som omtalar Bjørgulf Myklebust sine  yttringar og avisinnlegg den siste tida. Vi vil presisere at desse  yttringane  og avisinnlegg er gjort på vegne av styret i SNR og er derfor uttalelser som kjem frå styret og ikkje Bjørgulf Myklebust som privat person.

 

Med vennlig hilsen

Styret i Svelgen Næringsråd

 

Bjørgulf Myklebust

Gunnar Mundal

Synnøve Sande

Allan R. Dyrstad

Børge Teigene


Motinnlegg til Jostein Eimhjellen  23.08.2005

Det er lov å meine og skrive det ein vil i dette landet. Men eg må tilstå at det var litt vanskeleg å få fatt på kva Jostein Eimhjellen eigentleg ville seie til lesarane. Grunnen til at eg svrarar på dette er faktafeil om talet på tilsette ved Verket. Det var i 1970-åra 520 tilsette. På dette tidspunkt budde folk omlag som no - ikkje som "sild i tønne". Så og seie alle husa på Langenestet var bygde, Sande II vart regulert til bustadfelt på 70-talet. Dei siste brakkene som det budde folk i, var etter som eg hugsa, på Brakkehaugen og dei vart rivne på slutten av 60-talet. I år 1980 var 1700 personar med fast busetnad - og i tillegg var det mange som var vekependlarar og budde på hybel eller i hybelhus.

Eg har eit enkelt bodskap: Svelgen treng desperat nye arbeidsplassar! Ved å sjå på alderssamansetjinga vil ein sjå at dette fort går galne vegen.
Anne Lise Gilleshammer

Innlegg frå Jostein Eimhjellen:  21.08.2005

Jostein Eimhjellen har sendt oss eit kjempelangt innlegg. Vi trykker heile skrivet, og tek gjerne i mot andre innspel via epost til redaksjonen@svelgen.no

Park/ industri og framtida for Svelgen.


Foto: Kay Andrè Sørgulen

Alle er no spente på om det vil bli solcelleproduksjon i Svelgen. Sjølv om dette fortsatt er svært usikkert så har debatten allerede starta om kvar dette anlegget skal plasserast. Ordførar og politikere har uttalt at dei sjølvsagt vil bistå i å finne ei tomt som vil vere best eigna.

Det vert mellom anna peika på at vi har store ledige areal i Breivika. Dette arealet kan utvidast til det firedobbelte ved å fylle videre ut i sjøen, og ein vil her ha god plass til eventuelle utvidingar seinere.

 

Det kan no virke som ei anna aktuell plassering kan vere området som er regulert til park i Svelgen sentrum.

Tenker ein på heilheten er det svært tvilsamt at denne plasseringa vi gagne prosjektet mest. Vedteken reguleringsplan må endrast, og truleg må også båthavna gjenfyllast, og ein vil få klager og protestaksjoner som vil vere uheldig for prosessen. Alt dette vil ta for lang tid, og reint arkitektmessig og samfunnsmessig er det heller ingen tvil om at dette vil vere ei uheldig plassering. Dette alternativet er difor det siste som bør vurderast. Men skulle det til slutt stå mellom denne tomta og 70 nye arbeidsplassar, så ryker nok både parken, båthavna og kanskje også Svelgen Bygg og Reinhaldservice vil bli omplassert som ein konsekvens.  Sjølv om dette ikkje vil vere det beste alternativet, så veit vi i allefall at samfunnet får noko tilbake. Arbeidsplassane vil utvilsamt vere gull verdt for Svelgen.

 

Det interresante no er at Elkem heilt uavhengig av solarprosjektet har søkt Bremanger kommune om at parkområdet på generelt grunnlag skal omgjerast til industriområde. Dette håper eg aldri politikarane seir ja til.

Svelgen har ei begrensa sentrumskjerne. Skulle vi få vekst i samfunnet til dømes i form av solarprosjektet, så er det også behov for meir areal til andre  formål. 

Polikarane har uttalt at svelgensamfunnet er dimensjonert for langt fleire menneske, og viser til at det tidlegare var 530 personer som arbeidde på Elkem.

Det vi ikkje må gløyme er at folk på denne tida budde som sild i tønner i brakkerigger og hus.  Kravet til korleis folk vil bu har endra seg drastisk, og i 2005 er miljø og trivseltiltak av stor betydning for folk som vil busette seg fast. Då Elkem no på generelt grunnlag vil ha omgjort reguleringsplanen slik at det finaste grøntarealet vi har skal bli industri så er det tydleg at dei ikkje klarer å sjå på utvikling og ei eventuell oppbygging av samfunnet i si heilhet. I desse dager går korrespondanse via internett, og transport avstandane i Svelgen er uansett svært korte. Sjølv om ei ny bedrift er knytt opp til Elkem, bør den difor enkelt kunne ligge to kilometer vekke.  Bremanger kommune har allerede brukt millioner på  industriområdet i Breivika, som no ikkje er i bruk etter konkursen i fiskeindustrien.

Ser ein på kva som har skjedd rundt Elkem opp gjennom åra, så svinger idear og planer kraftig fra år til år. Eit eksempel på det er at Elkem for ikkje så lang tid tilbake solgte lagerskuret og deler av parken til Svelgen Bygg og Reinhaldservice. Dette er ei typisk industribedrift som på lik linje med Klausen og andre industri bedrifter ikkje nødvendigvis treng ligge i  sentrum.

Om heile området fra verkselva til riseelva skal industrialiserast så har vi lite att av sentrumskjernen. Det vil då knapt vere ei tomt ledig til forretingsbygg eller kulturarrangement. Park og festivalområde kan vi i allefall gløyme.  Det vil føre til ei videre forslumming av kommunesenteret, og passar dårleg inn i eit ønske om eit finare og meir levande sentrum.

 

I den nyare tid har det estetiske aldri hatt betydning i Svelgen.

Bygg som Granden, Copen og den manglande viljen til å gjere noko i sentrum, taler for at ein må verne om det ein har. Kva vil skje om ein industrialiserar sentrum, og ein skulle få framtidige nedleggelser og tomme lokaler? Om ting skulle gå gale i det framtidige industrisamfunnet, vil Svelgen bli sittande att  med  eit sentrum  som kun er eigna til prøvesprenging. Dette er lite ønskeleg .

Så sant det er mogeleg bør ein no følge vedteken reguleringsplan som er laga nettopp for å ha ein heilhetleg arkitekturisk plan.  Er det ein plass ein treng ein slik plan, så er det i Svelgen. Reint estetisk  burde industrien vore stoppa ved verkselva for så å bli teken opp att på Rise. Dette har allerede sklidd lit ut, men klager fra naboar og folk generelt tilseie at no får det vere nok.

Om ein kan klarer å bygge opp  industrien, samtidig bevare og heller prøve å å gjere sentrum meir imøtekommande så har den videre utviklinga i Svelgen eit langt breidare grunnlag.  Vi har god plass til både eit fint sentrum og industri.

Ein ser no ein tendens i heile kommunen for å tilrettelegge for å satse på turisme. Dette er i næring med enorm vekst, som ingen kan spå enden på. Om ein får ei haldningsendring i Svelgen og forhalda blir tilrettelagt, så ligg her eit framtidig potensial som det berre er å ta tak i. Til dømes har vi i år sett eit tjuetals seglbåtar som har teke den lange vegen inn fjorden uten å ha ei kai å legge en kan legge seg ved. Dette er ei stor skam, og vitner om eit kommunesenter med manglande omstillingsevne.

I nærområda rundt Svelgen vil vi det dei komande åra bli bygd ei mengde hytter for utleige til turistar. For alle som vil satse på denne næringa, så vil ein fin og imøtekommande handelstand vere av stor inntresse.  

Når fastlandsambandet blir ferdigstilt vil også trafikken forbi Svelgen auke betydleg. Ordfører har uttalt at dette bør Svelgen og næringslivet kunne dra nytte av. Dette er faktisk ein god tanke.

 

Underteikna, Svelgen Amcarklubb og arkitekt Andre Vistnes la i fjor fram eit forslag for parkområdet.  – Vi begynte å arbeide for at området skulle verte  oppgradert til eit flott festivalområde, med scenebygg og sanitærbygg i samanheng med camping og gjestehavner for småbåtar på begge sider av utløpet til riseelva. - For Lasse's Butikk som har satsa for framtida ville dette også  vere svært positivt. Når no parken skal vurderast til industriformål, må ein klare å sjå for seg at området enkelt kan bli oppgradert til noko langt betre enn det vi ser i dag.

Det gjeld forøvrig for heile Svelgen sentrum.  Om  ein *realistisk* heilhetsplan hadde blitt utarbeidd kunne ein ved hjelp av ein investeringsavtale fått investeringar ut fra det som ville bli resutatet i sin heilhet. Men ingenting skjer av seg sjølv.

 

Bjørgulf Myklebust har på vegne av Svelgen Næringsråd den siste tida skreve ytringar og avisinnlegg om at det no må bli gjort noko for eit finare sentrum. I ytringa som for kort tid sidan vart sendt til kultursjefen var parken merkeleg  nok beskreven som ein «risåker». – Om intensjonen med utspela  er å jobbe for eit finare sentrum, så har i allefall SNR og leiar no ein god mulighet til å vere med å påvirke kva som skjer.

Om eventuelle nye innspel eller ytringar skulle komme, så håper eg at leiarar kan klare å skille betre mellom sine eigne private interesser og som bedriftseigar men også tenke på kva som vil vere det beste for samfunnet og næringslivet i sin heilhet.

Håper i allefall at politikarane har denne evna når søknaden fra Elkem no skal opp til politisk behandling.

 

Eimhjellen Byggeservice

v/ Jostein Eimhjellen og Muhamed Afarra